Jeg ser deg
Høsten er din og jeg ser deg.
Du er i det mektige i naturen.
I bølgene som slår hardt mot steinene, i vinden som blåser kraftig i tretoppene.
Du er i det strålende solskinnet som varmer meg på kinnet og i høstløvet som virvler
lekent ned mot bakken.

Jeg føler meg alltid så nær deg når jeg opplever store naturfenomen.
Kanskje er du der, kanskje ikke?
Det spiller ingen rolle, for jeg ser deg. Du er nær og det er det viktigste.
Å kjenne at minnet om deg fremdeles er fremtredende i meg er så godt.

Du er og jeg ser deg.