… og kanskje ender det med en bokutgivelse. Det håper i hvertfall Gro Jeanette Nilsen og Kulwant Kaur, begge er fra Asker og medlemmer av denne lille grupperingen av skriveglade med så mye på hjertet at det er blitt hyllevis av permer fulle av manuskripter. Både romaner, noveller, dikt og essay.

Noe av det er kommet på trykk i ukeblader og aviser, men de har også fått føle forlagenes nådeløse piskesnert. Refusert, betyr det.

En av dem fikk en hel novellesamling tilbake, mens Gro Jeanette på sin side har fått manus i retur med råd og vink om hvordan hun bør arbeide videre med dem.

Når sant skal sies er det de fem medlemmene selv som har erkjent dem for lovende.
- Vi selv og våre venner, sier Gro Jeanette, hjemme i leiligheten hennes der medlemsmøtene finner sted en gang annenhver uke.
- Men vi er lovende!

De fem har for tiden et felles novelleprosjekt inne til vurdering hos et av våre større forlag. Det er tekster som handler om sorg. Hver av de fem har skrevet egne tekster ut fra samme tema. Det har de også gjort en gang før, og da handlet det om jul.
- Men helt klart alternative juletekster, sier de tre av medlemmene i ULFF som er til stede når Budstikka møter dem.
- Det kan vi si om sorgtekstene også. De handler ikke om døden, for det er så vanlig når det skrives om sorg, sier Gro Jeanette.
- Og nå er vi i gang med novelleprosjekt nummer tre i denne serien, og der er stikkordet ”Håp”. Det er liksom litt greit etter å ha skrevet om sorg, sier hun.

I likhet med andre i foreningen er hun i full gang med et større bokprosjekt, tre formaner. To av dem anser hun for å være ferdige, og de har vært inne til vurdering.
- Hvordan gikk det?
- Jeg har fått dem tilbake med råd og vink om hvordan jeg bør arbeide videre med dem.
- Hva handler de om?
- Den første heter ”Drømmen om den gyldne hytte” og den andre ”Drømmen om hevn”. Den tredje skal hete ”Drømmen om et vennskap”. Jeg vil ikke si så mye om dem, men jeg kan si at den første handler om to venninner som er i oppveksten og den ene dør i en ulykke. Boken handler mye om sorg og savnet etter henne. Den andre er blitt nesten en kriminal, og i likhet med den første et realistisk samfunnsdrama. Forlaget sa den tar opp et tema vi sårt trenger. Manuskriptene følger hver sin hovedperson, og i bind 3 møtes de. I utgangspunktet var det bare meningen at det skulle bli en bok, men så ble det to og tre. Og kanskje blir det enda flere. Det vet jeg ikke ennå, sier Gro Jeanette, som er oppvokst på Bjørkås.

Både da hun skrev noen av novellene sine og da hun skrev bok nummer to hadde hun hjemstedet i Asker i tankene. Da hun var barn var hun så opptatt av å skrive at hun følte hun nesten ikke hadde tid til å gå på skolen. Mye av det hun skrev allerede den gang er med i de to romanene hun nå har skrevet. Hovedpersonene hennes har vært med hele tiden.
- Da jeg gikk på skolen var det bare skriving med meg. Stiler var gøy og matte var gørr. Men jeg fikk en dårlig norsk-artium. Jeg ble syk om natten før eksamen og resultatet ble dere etter. Jeg trøster meg med at Ibsen fikk ”Slett” i norsk. Det er håp for alle!

Opprinnelig er hun utdannet førskolelærer. Hun har imidlertid vært mye syk og det ble vanskelig å følge opp førskolelæreryrket som krever mye aktivitet og omskolerte seg innen webdesign og har laget foreningens nettside www.ulff.com
Men det er skrive hun egentlig vil og bruker nesten all sin tid på det.

Hennes sambygding i foreningen, Kulwant Kaur, var ikke til stede under vårt litterære treff hjemme hos Gro Jeanette.
- Hva gjør dere på medlemsmøtene?
- Skravler masse! Vi har med tekster vi har skrevet og så går vi gjennom dem og gir uttrykk for hva vi synes om dem, om hva som er bra og hva som bør forandres og slikt. Men vi har også mye kontakt via mail, så vi er ikke alltid avhengige av å møtes. Nå har vi til og med en dame borte i Haugesund som har lyst til å bli med.
- Dere er bare damer?
- Ja, og vi vil gjerne ha med menn. Vi hadde blant annet kontakt med en mann som ville være med, en som prøvde seg på limerick-utfordringen vi hadde lagt ut på nettsiden vår, men så hørte vi ikke mer fra ham.
- Hva skal til for å bli medlem?
- Vi har vedtekter som ligger på nettsiden vår, og de sier at foreningen er for folk som er seriøse i sitt forhold til sine skriveferdigheter, og som brenner for skrivingen. Og så bør de være voksne.
- Så det holder ikke med et par dikt til kona som ballast?
- De kan sendes til gjestesiden vår!

Noen har sagt at for å skape stor kunst må det være sterke følelser, og den sterkeste følelsen er smerte.
Det er med denne erkjennelse i bakhodet de fem lovende skrider til sine verk. Det er derfor de bringer med seg penn og papir hvor de står og går, og det hender ikke så sjelden at det er om natten hodene deres for alvor spiller opp.
- Plutselig kan jeg bare våkne av at en ide’ slår ned i hodet på meg. Da må det skrives ned med det samme, forklarer Gro Jeanette. Slikt kan det bli mange våkenetter av, men det er ikke så farlig, for det er bare perseren Fiona som forventer hennes selskap om morgenen.

Ingen av dem nevner de store klassikerne når vi vil høre hvem de har som favorittforfattere. De fire store og flere til får ligge i fred, mens derimot Ingvar Ambjørnsen, Tove Nilsen, Karin Fossum, Stephen King og Henning Mankell er hyppig leste forfattere.
- Jeg er kanskje litt mer barnslig av meg og liker Anne-Cath. Vestly veldig godt. Måten hun fletter sammen historiene på. Jeg har forresten hatt litt kontakt med henne og fått tilbakemeldinger på ting jeg har skrevet, forteller Gro Jeanette.
- Men for meg er det egentlig håpløst å lese bøker. Problemet er at når jeg begynner å lese setter hodet i gang med å fantasere, og så må jeg legge bort boken og begynne å skrive egne ting i stedet. Det kan ta sin tid å få lest den ferdig!

- Har du handlingen klart for deg før du setter i gang med å skrive?
- Jeg lager som regel en ramme som jeg prøver å holde meg innenfor, men mange ganger går jeg utenfor den. Noe er hentet fra virkeligheten, men mye er diktet. Personene i det jeg skriver har det ofte med å begynne å leve sine egne liv, utenfor min kontroll og går andre veier enn det jeg hadde tenkt. Jeg skriver videre likevel, men må etter hvert gå tilbake og se om det ”stemmer”. Det ender ikke alltid slik det var tenkt. I den ene boken oppsto det plutselig et mord om ikke skulle vært der. Da jeg begynte på de to ”Drømmen om…”-romanene, visste jeg ikke at de skulle møtes i bind 3. Og det var absolutt ikke slik jeg hadde tenkt det. Det bare ble slik.
- Og nå tar du sikte på å foreligge til julesalget?
- Hvis forlaget vil, så vil jeg det. Eller en av de andre av oss. Champagnen skal i alle fall sprettes så fort en av oss har fått noe endelig antatt.
- Er det noen grunn til å tro det?
- Vi har realistiske forhåpninger, ja.
- Hva kreves av en roman?