Brun og svart kniv
Novelle av Aina Klippenberg



Jeg kom sliten hjem og stakk nøkkelen i låsen. Den var ikke låst.
- Det var da merkelig, tenkte jeg så snart jeg hadde satt bena i entreen. Jeg husket da virkelig at jeg hadde låst etter meg om morgenen.
Sekunder etter forsto jeg at jeg ikke var alene i huset.

Denne dagen kunne virkelig ikke bli noe verre. Jeg hadde håpet at det ikke ville komme til dette, men jeg kunne ikke la noen få vite den lille hemmeligheten min. Hvem det enn var som var der inne, kom de garantert til å finne den. Nøkkelen.

Jeg gjorde klar alle sansene. Lyttet intens til skrittene som kom fra loftet. Noen romsterte fælt, akkurat som jeg hadde trodd. Jeg følte dyret inni meg reise seg. Det grusomme, følelsesløse som jeg ikke kunne kontrollere. Jeg snek meg inn på kjøkkenet, tok en plast pose og kjøkkenkniven som lå på bordet. Den var ikke alt for skarp, men det holdt.

Jeg hørte noen i trappen. Tiden var inne.


Kjære dagbok
Fredag og endelig helg. Det har vært en travel uke, men nå skal jeg endelig slappe av. I går skjedde noe skummelt. Det var en mann i huset da jeg kom hjem. Heldigvis fikk jeg tatt ham, så nå ligger han der inne med de andre. Det merkelige var at han ikke var så veldig overrasket da han så meg, men det ble også det siste han fikk sett. Jeg skremmer meg selv av og til. Dette dyret inni meg kan komme opp når som helst, og det er ingenting jeg kan gjøre for å kontrollere det. Nøkkelen ligger fortsatt trygt under sengen. Det begynner å lukte litt på badet, så jeg lurer på om jeg kanskje må kaste dem ut.

Kjære dagbok
På jobben er alt normalt. Ingen mistenkte noe heldigvis. Jeg har funnet ut hvem mannen var. Kristian Særvik, 42 år gammel, politimann. Jeg lurer på om han visste noe, håper inderlig at han ikke fortalte det til noen dersom han mistenkte det utenkelige.

Tiden holdt på å renne ut. Knutsen er inne på noe. Han dukket opp hjemme hos meg i går, spurte og gravde om all slags vas. Hvor var jeg da den og den ble myrdet, hadde jeg noen som kunne bekrefte det osv.

Jeg la merke til at han var en fin mann. Lys i håret, blå øyne, kruset munn, min type liksom. Hadde ting verre annerledes kunne jeg lett sett meg selv date ham. Politiet fant liket av en ung kvinne I går. De mistenker en mann på 40. Hvis jeg nå later som jeg er et offer, da vil i hvertfall Knutsen falle på andre tanker.

Jeg hadde plassert dagboka sammen med nøkkelen under senga etter å ha skrevet i helga. Det kom et skarpt lys fra baderommet mitt. Jeg pleide aldri det lyset stå på, det var lyset fra skapet. Jeg løp inn i huset, grep tak i den første kniven jeg så. Det gikk et øyeblikk før jeg merket at kniven ikke var en av mine. Den var svart, jeg eide ikke en svart kniv i huset!

Hr. Svart kniv var nok på badet mitt. Det var nok denne 40 år gamle mannen som hadde funnet hemmeligheten min ja. Jeg tok det første skrittet opp trappa, trinnet knakte. Straks ble lyset fra badet slukket og hele huset fikk en rødglødende look.
En skikkelse kom til syne på det øverste trinnet. Han holdt en av mine kniver. Den jævelen.


Aftenposten, 13 november 2006:
Kvinne og mann funnet død i eget hjem
Blodige menneskehoder oppdaget på baderom

Natt til mandag ble to lik, en mann og en kvinne, funnet i enden av en trappeoppgang i kvinnens eget hjem. De er antatt drept. To kniver ble funnet ved siden av likene, en brun og en svart. Fingeravtrykkene stemmer med mannen og kvinnen. Da politiet senere lette gjennom huset, fant de hodene til tidligere avdødde menn. Hva som kan ha skjedd i dette huset må vi nok bare gjette oss fram til.