På tide med nye skribentopplevelser for skrivelystne og litteraturinteresserte, en solfyllt onsdag i april. Hovedbiblioteket i Oslo inviterer til forfatterforedrag med Hanne Ørstavik. Mail blir sendt til foreningens medlemmer, men foredraget er på dagtid, og flere må melde avbud.

Ut på sightseeing i Oslos vårlige gater; på jakt etter ny inspirasjon, nye opplevelser. Påfyll av informasjon og erfaring, ingenting er bedre. Kommer til bibliotekets kantine etter mye om og men ettersom heisen sto og trappene var et faktum.Etter å ha forsikret meg om at jeg var kommet riktig, kjøpte jeg meg kaffe.

Kantinen var etter hvert ganske så full, hvem var de alle sammen, sånn midt på dagen? Jeg forsto fort at et par-tre av dem var blibiotekets egne ansatte. Enkelte var kanskje pensjonister, men flere så ut som de kunne være skribenter eller forfattere, noen var muligens tilfeldig forbipasserende eller generelt litteraturinteresserte.

Forfatter Hanne Ørstavik debuterte som romanforfatter i 1994. I dag forteller hun om et stort hus med mange lukkede rom. Tittelen er "48 rue Defacqz", utgitt 2009. Tittelen er oppkalt etter en eksisterende gate, fortalte hun. I romanen er hun opptatt av det indre livet. Kommunikasjon mellom mennesker.

Forfatteren leser fra boken sin, og forteller om egen skriving. Forteller at hun ikke ønsker å ha på musikk når hun skriver, dette dukker opp som spørsmål fra salen. Når hun skriver må det være stille. Jeg kjenner meg igjen. Det er godt det er flere av oss. Hun leser mye fra boken, kanskje så mye at jeg ikke trenger å lese den selv? Det har uansett vært spennende å være blant foredragets publikum og lyttere.

Det er på tide å bryte opp. Jeg har fått ny inspirasjon, opplevelser og lyst til å skrive selv, i tillegg til å lage referat fra seansen. Og solen skinner fremdeles, når jeg kommer ut.