”Det ligger et hvitt ark foran meg på bordet….”

…jeg tar litt på det. Sandete og ruglete.

De ruglete sidene av den kinesiske silkeboken min. Flammende rød med tegn på og velduftende inni. Som om hele kina har tatt plass inni min lille kinabok. En liten bit av et land. Jeg fikk den av Trond, min onkel. Da han var på ferie i Kina og fikk se den lille silkeboken hadde han tenkt på meg. Min egen lille kinabok.

På første side står det: ”En blank bok kan bli til de beste historiene, skriv i meg og en verden skal bli skapt”
Min kjære kinabok som skal bli mitt nye forfatterprosjekt. Min egen verden som ingen andre levende mennesker tar del i.

Jeg tar en blekkpenn og setter den på papiret. Første setning blir til.
”Verden var en stormfull morgen da det lille barnet kom til verden”

Jeg ser litt på setningen, legger pennen fra meg og sukker dypt. Hva skal jeg skrive? Hvordan begynner man en helt ny verden? Regnet stormer ned utenfor og vinduet foran meg begynner å bli duggete. Jeg ser meg selv i refleksjonen. Bustete svart hår til skuldrene, blå øyne, smalt ansikt, rosa lepper, tynne øynebryn, hull i ørene.
Jeg ser på meg selv med stormen bak glasset.

Fingertuppene mine tar på ordene jeg skrev. Føler dem, smaker på deres betydning.
Alt blir svart rundt meg. Jeg vet ikke hvor jeg er?!

Der borte, et plutselig lys, som enden av en tunnel. Jeg flyter, ja, flyter mot lyset. Jeg føler et smertelig plopp igjennom kroppen da tunnelen ikke blir større. Jeg presser på og ut igjennom tunnelen. Blendene og hvitt lys møter meg. Noe kjent er ved det. Et smerteskrik fyller luften og deretter et barneskrik. Et hyl så høyt at ørene gjaller.

”Det ble en jente!” hører jeg.
Barnet skriker. Det er vondt å høre på. Alt i meg gjør så vondt. Lungene mest av alt.
Jeg føler en varme om meg da et teppe kommer rundt min kropp. Varmt og godt.
Plutselig ligger jeg i armene til en kvinne. ”Lillejenta mi” sier hun.
Hva, hvem?!
Jeg ser på hånden min og skjønner hva som har skjedd.
Jeg har blitt gjenfødt, men hvor, HVOR!!!