Bok 1. Tions hjerte.
Utdrag hentet fra Kapittel 4.

’Nå vil jeg ha en unnskyldning’ sa moren, ’og broren din også’ la hun fort til. ’Unnskyld’ sa Katie ironisk, men ikke så ironisk at hun ville få skader av det.

Moren så oppgitt på henne og åpnet munnen til svar, men stoppet en svart Merchedes kjørte opp i oppkjørselen. Den var blank og finpusset. Så blank at Katie kunne speile seg i den. Ut av bilen kom en ung mann som antatt kunne være 25år. Han var høy, hadde brunt kort hår og øyne i samme farge. De firkantede brillene som satt på den krokete nesen passet til den nypressede dressen. En liten stresskoffert lå naturlig under den venstre armen.

Han så på dem med et overblikk.
’Unnskyld? Men hvor kan jeg finne en Katie Withmore?’ sa han og så ned på et arket for og kontrollere at det var rett navn.
’Det er meg’ svarte Katie.

Han så opp på henne med et undrende blikk.
’Mitt navn er Thomas Summerson. Jeg er sønnen til Richard Summerson, altså advokaten til din avdøde farmor. Siden min far har gått av med pensjon har jeg tatt over hans bedrifter, og da jeg gikk igjennom hans papirer fant jeg dokumenter og en pakke som skulle utlevers til deg som seksten år. Så her er jeg!’ sa han og løftet kofferten som bevis.
’Men…’ begynte farfaren ’men alt ble jo utdelt etter begravelsen?’

Mr. Summersom smilte.
’Nei ikke alt. Du skjønner i dette brevet...’ Han holdt opp et dokument.
’…står det at denne pakken ikke skal nevnes før den skal bli gitt til sin nye eier, altså Katie Withmore. Til henne i den alder av seksten, og ingen andre!’ avsluttet han. Han så på Katie igjen.
’Så hvis jeg kunne få prate med den unge dame og få en underskrift, kan hun få pakken sin’ sa han.
’Vi kan sette oss i stuen’ sa faren. Mr. Summerson stoppet opp og så på ham.
’Det står også på arket at dette skal overleveres til Katie, og Katie alene! Det betyr at jeg kan bare prate med henne. Jeg har en rettsordre som hennes farmor fikk underskrevet før hun døde’

Mr. Summerson gikk bort og rakte dem rettsordelsen.
Faren og farfaren skulle til å protestere, men ble stille da de fikk lese dokumentet.
’Hvis jeg kunne ville jeg gjerne ha hatt dere der, men nå har det seg sånn at det står spesifisert i dokumentet at all informasjon skal overbringes til Katie, og henne alene’
’Ja vel’ sa moren som tok ordet før noen av mennene kom til.
’Dere kan være uforstyrret i arbeidsrommet. Katie kan vise deg veien’
Mr. Summerson nikket og gikk opp trappen etter Katie.

Da de kom inn på arbeidsrommet satte han seg fort ned på en stol og åpnet stresskofferten.
’Lukk døren etter dem, er de snill’ sa han uten å se på henne.
Hun gjorde som han sa og satte seg med i en stol ovenfor ham.
Han rakte Katie en penn og dokument.
’Les det fort igjennom og skriv under’ Han fortsatte og rote med noen papirer. Katie begynte og lese fort inne i seg;

Patty Withmore
4.6.1999 London

Dette dokumentet skal overbringes sammen med en uåpnet pakke til mitt barnebarn Katie Withmore da hun kommer til England som seksten år. Pakken skal ikke sendes, gis til noen foresatte, eller åpnes av noen annen person. All informasjon vedgående dette skal ikke bli belyst for noen andre enn henne og min advokat, eller hans ettergjenger. Innholdet av denne pakken skal ikke vises eller vises til noen på denne jorden, andre enn Katie Withmore, eller gis bort før hun mener dette for godt. Dette dokumentet og pakken skal ikke bli nevnt før den dagen det blir levert til henne. Dette er viktig ettersom innholdet ikke skal missbrukes av andre, eller bli gitt til henne i en for ung alder.

Patty Withmore

Jeg forstår og respekterer det som står i dette brevet:

……………………………..
Katie Withmore

Katie så opp på Mr. Summerson som så på henne, hun tok pennen som hun hadde lagt på armlenet, og skrev under. Det føltes ikke ut som hun signerte et hvilket som helst dokument. Snarere en livsdom. Samme hva det var, likte hun ikke denne følelsen. Den var altfor lik den hun hadde hatt i de siste to ukene. Da hun løftet pennen gav Mr. Summerson henne et nytt ark. Hun så fort at det hadde den samme informasjonen og derfor skrev under der også.

Da hun skulle til å gi tilbake arkene ristet han på hodet.
’Du beholder det ene som din del av kontrakten. Men husk nå hva du har skrevet under på! Du må ikke vise dette brevet eller innholdet i denne pakken til noen! Ok!?’
Katie følte seg som en liten jente, slik han snakket til henne. Men hun viste at han som advokat måtte forsikre seg om at hun forstod innholdet.
’Nå har du noen spørsmål?’ sa han og smilte til henne.
Hun ristet på hodet.

’Uansett hva den pakken innholder må det være noe veldig hemmelig og dyrebart side den ikke skal vises til noen’ sa han og rakte henne en mellomstor pakke i brunt papir. Da hun tok den imot så han håpefullt bort på henne, som om han ville at hun skulle åpne den opp.
’Du vet jeg ikke kan åpne den mens noen andre ser på. Eller fortelle hva den innholder til noen’ sa Katie.
’Ja så klart’ sa han litt skuffet og reiste seg.
’Bare tester deg’ sa han spøkefullt, men Katie visste bedre. ’Du er ganske smart du jente’ sa han leende og rakte ut hånden. Katie tok den.
’Hyggelig å gjøre forretninger med Dem’
Da han neste stod ved døren snudde han seg.
’Å, det holdt jeg på glemme. Jeg skal også informere deg om at din bestemor satte opp min far som din advokat dersom du skulle komme til å trenge en noen gang. Det betyr at nå som jeg har tatt over, er jeg din advokat.’

Katie så spørrende på ham
’Det ble opprettet den dagen du ble født, og ikke vær bekymret, din farmor satte opp en bankkonto i ditt navn som betaler meg en viss sum penger i året. Vel, vi snakkes når du trenger meg lille dame. Og ring hvis du trenger meg!’

Han forsvant ut av døra. Hun var ikke i det minste bekymret over om han fikk penger eller ikke. Hun visste at hun hadde en bankkonto som skulle gå til utdannelsen, men ikke to. Hun hadde ingen anelse om at det fantes en til. Visste farfaren dette? Hun spratt opp og gikk mot døra, hun måtte spørre.
Hun ble plutselig oppmerksom på arket og pakken. Hun brettet forsiktig arket og la det inntil pakken. Arket minte henne på at hun måtte være forsiktig når hun spurte farfaren, ettersom de allerede kom til å spørre henne ut om pakken og dens innhold.