Det ligger et hvitt ark foran meg på bordet. Jeg føler det som en invitasjon, en invitasjon jeg ikke kan motstå.

Kanskje blir det en spennende reise i bokstaver og ord i kveld? Ord som former seg i hodet. De brer seg så fort i kroppen og skynder seg ut i pennen, og til slutt ned på arket. Jeg greier ikke å la det være i fred. Jeg bare MÅ!
Stearinlysene blafrer og kvelden er full av inspirasjon.

Arket er ikke tomt og ensomt lenger. Jeg har fylt det.
Fylt det med en del av meg, mine tanker. Ordene er mine. De sier noe om meg som person, der og da.
Jeg er ordene. Ordene er meg.

Det hvite arket fylte meg med inspirasjon. Det hvite arket kan ha uendelige muligheter.
Det gjelder bare å finne dem.