En katt for lite
Dyrenovelle av Gro Jeanette Nilsen






"Hun er en sterilisert hunkatt, 6 år gammel, men ser nok yngre ut. Hun lyder navnet Lillepus, og er som navnet sier liten av vekst."

Jeg leste etterlysningen på en oppslagstavle i nærbutikken. For en gangs skyld noen som ville finne igjen katten sin, ikke kvitte seg med den. Sistnevnte så jeg dessverre daglig massevis av eksempler på, både i avisannonser og hos folk som ringte dyrevernsforeningen jeg var et aktivt medlem av. Nesten alltid var det noen som hadde en katt for mye.

Det er mange gode grunner til å kvitte seg med en katt. Jeg mener, blir det oppdaget allergi i familien for eksempel, har man ikke alltid så mye valg. Er man glad i katten, hadde vel den ideelle løsningen vært om nære slektninger eller venner kunne overta den, - så hadde man kanskje likevel fått se kjæledyret av og til selv også. Men så er det voksne katter da... Nesten ingen vil ha det. Det er uten tvil et stort problem.

Jeg fortsatte å fundere på denne etterlysningen lenge etter butikkturen min, egentlig uten at jeg var helt klar over at den hadde fanget så mye av oppmerksomheten min.

"Hun var i pensjon da hun forsvant, og er nå dypt savnet hjemme. Hun har muligens gått seg vill i et forsøk på å finne veien hjem. Håper noen har sett henne!" sto det videre i annonsen.

Her har vi en ekte kattevenn, tenkte jeg så. En ekte dyrevenn! Tenk om flere var slik... Vel er katter et stort problem, men mange av dem lider grusomme skjebner når de ikke lenger er ønsket. Alt fra å kastes ut på veien i en lukket pose, til drukning og mange metoder som jeg ikke vil tenke på. En ting er i hvertfall sikkert, tenkte jeg; det var ikke kattungenes eller kattenes feil at den ble født, og den hadde ikke gjort seg fortjent til slike grufulle skjebner. Det var menneskene deres som måtte ta ansvaret og gi dem P-piller, sterilisere eller kastrere dem.
Slik ville det blitt bedre for både kattene og menneskene deres, tenkte jeg.

Vel hjemme ventet telefonen kimende, og der kom enda flere meldinger om katter som ikke lenger var ønsket. Veldig morsomt. Jeg trengte nesten ikke høre historiene en gang, jeg visste akkurat hva slags budskap de hadde.
"... jeg kan ikke ha denne katten lenger, jeg er for gammel til å ta meg av den slik den trenger, og barnebarnet mitt har fått påvist allergi mot pelsdyr. Dessuten bor jeg i blokk, hvor vi egentlig ikke skal holde husdyr..."
"Men tenkte du ikke på det sistnevnte da du gikk til anskaffelse av katten?" prøvde jeg meg med. Jeg var trøtt og hørte bare etter med et halvt øre.
"Gikk til anskaffelse av? Jeg har ikke anskaffet noen katt. Det var den som oppsøkte meg, og jeg var snill nok til å ta den med inn en tur. Da var det for sent, for å si det sånn hadde den allerede bestemt seg for å flytte inn! Så bløthjertet jeg er så syntes jeg det var koselig den gangen..."
"Den gangen? Har du hatt den så lenge da? Jeg forsto det som om det var snakk om noen dager?"
"Nei, den har bodd her snart to måneder. Så rolig og snill som den er, så kan det umulig være noen villkatt."
"Et lite øyeblikk... Jeg har sett en etterlysning av en katt nå nettopp. Kan du beskrive den for meg, med farge, tegninger og sånt?"
Det viste seg at min snikende mistanke var berettiget denne gangen. Slik denne gamle damen beskrev katten, var den identisk med den plakaten jeg hadde sett. Og fordi jeg regnet med at de to partene i denne saken sikkert hadde mye å snakke om uten at jeg skulle blande meg inn, ga jeg den gamle damen etterlyserens telefonnummer. Hvis det virkelig var full klaff, så syntes jeg det var flott, og følte jeg hadde bidratt litt for å hjelpe til, jeg også.

Det gikk et par dager, og det er kanskje ikke nødvendig å si at jeg hadde denne kattehistorien i tankene og lurte på hvordan det egentlig hadde gått. Inntil jeg en dag kom hjem og fikk øye på en blomsterhilsen som hang på dørhåndtaket med et kort som lød:
"Med hilsen og takk for hjelpen fra en pus som endelig har kommet hjem".

Jeg tar gjerne i mot ris og ros på skribentsiden min på Facebook! Husk å ev. oppgi hvilken tekst du refererer til:-) På forhånd tusen takk!

@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)