Feriejobb hos Trulte
Dyrenovelle av Gro Jeanette Nilsen






Det hadde så vidt begynt å mørkne da jeg stod i naboens stue for første gang den sommerferien. Mine egne reiseplaner var lagt litt lenger uti sesongen, derfor hadde jeg sagt meg villig til å passe Trulte, naboens stolthet et par uker. Jeg trodde jeg visste hva jeg gjorde da jeg forsikret dem om at det skulle gå så bra så. Jeg var jo glad i dyr, og akkurat den katten hadde jeg jo «kjent» i flere år nå. Det falt meg ikke inn at det kunne by på noe problem.

Det er en merkelig følelse å stå i naboens stue når naboen selv er langt borte. Katten var ikke å se, den burde ha skjønt at det var mat å få når det kom noen. Men nei da. Ingen pus viste seg. Så etter å ha ventet en stund, bestemte jeg meg for å gå. Døren ble låst, og jeg ruslet hjemover til min egen port. Og hvem traff jeg der? Ingen andre enn katten.

Løsningen på dette ble at katten, når den følte behov for en matbit og en tur innom hjemmet, kom hjem til meg og sa i fra. Ja, det er virkelig sant. Og jeg hadde ikke annet å gjøre enn å følge etter den hjem til kattematen.

Å drikke vann av springen er helt naturlig for noen katter. Dette fikk jeg snart oppdage. Og stakkars oss kattvakter om vi prøver å vri på en gammel katts matvaner (og ellers alle vaner generelt!) Alt må gjøres nøyaktig slik den er vant til, uansett om eierne har orientert meg om det eller ikke.

En dag var det skikkelig slåsskamp mellom Trulte og en nabokatt, selv stod jeg der og så på med hjertet i halsen så og si. Hva kunne jeg gjøre? En annen dag da jeg hadde tenkt å gi Trulte dagens måltid var den virkelig borte, jeg fant den ingen steder. Jeg tenkte at den kommer vel til meg sånn som den har gjort før når den er sulten, da.

Men timene sneglet seg avsted, langt over spisetiden hans, og han kom fremdeles ikke. Til slutt måtte jeg bare gå og legge meg, for det var blitt seint. Jeg tenkte i mitt stille sinn at i morgen er han i allefall der, for da er han skrubbsulten. Men hvem tok feil? Jeg selvsagt. Ingen Trulte var å se. Flere dager gikk, og katten var og ble borte. Hjelp, hva var det egentlig som hadde skjedd? Det var ikke fritt for at jeg lurte veldig. Levde han? Hadde noen tatt ham med seg et annet sted? Kanskje noen andre hadde begynt å gi ham mat, kanskje det var derfor...

Ved en ren tilfeldighet tittet jeg ut av vinduet mitt en natt det var så varmt at jeg måtte ha litt luft. Jeg åpnet vinduet, og hvem fikk jeg se? Katten, men han var ikke alene. Selvfølgelig, tenkte jeg. Trulte hadde funnet seg en kjæreste, det var det som gjorde at han var så opptatt med alt annet enn mat. Det burde jeg ha skjønt, sa jeg til meg selv. Og så hadde han dratt henne med seg hjem, for jeg var sikker på at jeg ikke hadde sett henne her i nabolaget tidligere. Hun var virkelig søt, nesten helt hvit var hun.

Men det var ikke alt, for tror du ikke Trulte forlangte at denne hvite hunkatten også skulle serveres mat av meg! Og det måtte selvsagt være fra samme matfat som ham. Snakk om katteromanse! Det ser i allefall ut som han har god smak når det gjelder valg av dame, tenkte jeg.

Kattene spiste godt, de. Det så ikke ut som de hadde sett skikkelig mat på flere dager, og det kunne jo stemme. Men Trulte var Trulte, og han skulte og snuste på maten før han begynte å spise. Han er bortskjemt og kresen i matveien; bare det aller beste aksepteres som tidligere nevnt.

Etter at jeg hadde vært «katteslave» i to uker, kom husets eiere hjem fra ferie. De lurte selvsagt på hvordan det hadde gått. Fint, svarte jeg, for etter alt å dømme så hadde det jo det. Jeg hadde blitt bedre kjent med katten i huset, og lært meg noe om det å bli eid av en katt. For jeg forsto nå tydelig det at man ikke kunne eie en katt fult og helt, den gjør som den vil uansett. Det er heller den som eier deg.

Jeg hadde lært litt om dagligdagse problemer og hendelser og gleder ved kattehold. Bare det aller beste er godt nok for katten i huset! For denne sjefen er slett ikke å spøke med. Men stort sett så er han jo snill...

Jeg tar gjerne i mot ris og ros på skribentsiden min på Facebook! Husk å ev. oppgi hvilken tekst du refererer til:-) På forhånd tusen takk!

@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)