Gul jul
Novelle av Gro Jeanette Nilsen





Jeg har hørt snakk om at julen varer helt til påske, men at det var bokstavelig ment hadde jeg aldri drømt om.

Jeg kommer sliten hjem etter de siste julegaveinnkjøpene en kveld i desember. Skolen har tatt juleferie, og glad er jeg for det.
- Endelig noen dager fri, tenker jeg. Det er godt med noen dager ferie så man får "hentet seg inn igjen" før neste runde med forelesninger og prosjektoppgaver. Selv om det å "hente seg inn igjen" kanskje ikke passer når det gjelder julen fordi det alltid er så mye som skal gjøres på alle plan. Men, en fin juleferie skal det bli uansett. Jeg er så sliten at jeg sovner med en gang jeg legger hodet på puten den kvelden.

Etterpå føler jeg meg utrolig uthvilt og har følelsen av å ha sovet i all evighet. Jeg har en underlig følelse av at et eller annet er utrolig rart eller galt et sted, men jeg vet ikke riktig hva. Er det noe jeg har glemt, kanskje?

At noe er virkelig galt, forstår jeg da jeg snakker med moren min i telefonen angående den store høytidsfeiringen;
– Er du ferdig med kjempe-eggene dine nå da? spør hun.
– Kjempeegg? Hva mener du med det?
– Du sa jo at du skulle gjøre de siste innkjøpene i går, har du glemt det?
– Nei, jeg er ferdig jeg, men egg?? Jeg skjønner fortsatt ikke hva du snakker om!
– Neimen, du vet da at vi kjøper kjempeegg som gavene skal puttes oppi, du får skynde deg i butikken hvis du ikke er ferdig med dem! Jeg tror du stresser for mye med skolen jeg, jenta mi. Du må jo være utslitt, når du kan glemme noe sånt!

Jeg vet ikke riktig hva jeg skal tro. Hva i all verden er det som skjer? Jeg skal jammen stikke i butikken og se selv! Jeg hiver på meg yttertøyet og løp av gårde. Jeg tenkte i mitt stille sinn på hvordan man skulle få plass til alle julegavene oppi påskeegget, og ler for meg selv, bare ved tanken. Da skal man være god til å pakke, da! Det vil i allefall si litt om størrelsen på egget!

Det er så koselig ute nå ved juletider, snøen laver ned og det er skikkelig julestemning. Julestjernene henger i vinduene, og på gårdsplassen er det satt opp et juletre, og det er ... gult!! Jeg blunker, og må se etter en gang til. Hva i all verden er dette for noe tull?

Hva i all verden har skjedd her, hvorfor er det så mye som ikke stemmer? Jeg kommer endelig frem til kjøpesenteret, og der er det som forventet utrolig mye mennesker nå rett før jul. Men, hva er nå dette da? Overalt blir det solgt ... ja, du gjetter riktig; digre EGG! Jeg forstår bare mindre og mindre. De ser ut som påskeegg, bare at de er mye større.

Jeg begynner å bli nervøs. Hva mer er det jeg ikke har fått med meg? Jeg drister meg til å spørre hun som står og ekspederer i butikken om eggene;
– Unnskyld; hvor lenge har dere solgt disse? Er det noe helt nytt dere har begynt med, dette?
– Å nei, de har vi da hatt i flere år. Hun stirrer rart på meg, som om hun ikke helt forstår spørsmålet.
– Å ja ...

Jeg betaler mine nyinnkjøpte egg og går. Fremdeles like forvirret. På vei ut av butikken kommer jeg forbi en aviskiosk.
- Kanskje det er mer jeg ikke har fått med meg, tenker jeg, og kjøper meg en avis. Samtidig kjøper jeg med meg et par leker jeg kan bruke som julegave inni eggene til barn i familien, selv om jeg egentlig er ferdig med innkjøpene.
– Skal jeg pakke det inn for deg? blir jeg spurt.
– Ja takk svarer jeg, glad for å slippe å gjøre det selv. Men innpakningspapiret, det er selvsagt ... Gult.
– Unnskyld, har dere ikke julepapir? spør jeg, og kjenner jeg begynner å bli litt irritert.
– Dette er det papiret vi har til vinterfesten.

Jeg ser sikkert ut som et spørsmålstegn. Jeg skal ikke gå så mye i detalj om resten av turen hjem, bare at jeg stusser når jeg så en nisse iført gul nisselue gå rundt og dele ut små gule egg til barna. Jeg må se på datovisningen på klokken min, og deretter på datoen på avisen jeg har kjøpt. Jo da, alt stemmer, det er fortsatt lille julaften. Men hva i all verden hadde skjedd?

Vel hjemme finner jeg frem avisen og begynner å bla febrilsk, det kan jo stå noe der som jeg har gått glipp av.
"Den store vinterfesten er i full gang. Sammenslåingen av jul- og påskehøytidene går etter all forventning, femte året på rad. Erfaring viser at sammenslåingen har slått svært positivt ut i forhold til effektiviteten i samfunnet, og mange synes at det å få en lengre ferie er bedre enn to mindre."

Femte året på rad? Men, dette er da helt nytt for meg, i fjor var da alt som det pleide? Jeg snur, jeg må ut igjen. Denne gangen fordi jeg er nødt til å ha en kalender, kanskje den vil kunne fortelle meg litt.

Og det kan den. Nyttårsaften er fjernet. Det er tydeligvis noe som fantes for lenge siden. Inngangen til et nytt år blir nå feiret på selveste påskeaften! Jeg tenker i mitt stille sinn at nå har de sikkert gjort om på alt annet også; alt fra julesanger til julemiddagen. Men nei da. Noe av de vanlige tradisjonene var i behold, og det var ikke fritt for at jeg trakk et lettelsens sukk.

Det blir meg som finner mandelen i julegrøten, og mottar et marsipanegg i stedet for en gris. Jeg kan ikke annet enn å trekke på smilebåndet. Ha ha, som om det ikke har ant meg ... Men jeg sukker lettet igjen når det i hvertfall blir sunget en ekte julesang. Men gleden varer ikke så lenge. Plutselig kommer det rare julesanger som jeg aldri har hørt før. Sanger som har innslag av både jul og påske.

Det er andre ting som virket litt snålt også. Flere av mine venninner har reist på hyttetur i ferien, og det er ikke jeg vant med i forbindelse med jula. Det minner mer om en skikkelig påskeferie! Og det gjør mye av det andre her også.
- Merkelig at de ikke har trukket inn de andre merkedagene også i dette opplegget, tenker jeg, og ser for meg at de har forandret dato på både grunnlovsdagen og alt annet også. Men så langt har det heldigvis ikke gått, konstaterte jeg etter å ha sjekket kalenderen igjen.

Jeg bråvåkner av telefonen. Hvor lenge har jeg egentlig sovet? Jeg er helt forvirret, og det er selvsagt moren min som ringer.
– Hei, jeg bare lurte på hvordan det gikk med deg og juleforberedelsene dine. Går det bra?
– Ja, jeg har til og med vært og handlet egg, svarer jeg, halvt i søvne.
– Hva? Egg? Hva er det du snakker om? Stakkars deg, er det så hardt på skolen for tiden at du er helt utslitt?
– Men ...
Jeg er helt forvirret. Jeg ligger jo her og har sovet ... Har jeg virkelig drømt alt sammen? Sakte går det opp for meg at det virkelig er sånn det må henge sammen. Gjett hvem som blir glad! Jeg skynder meg å sjekke alt; avisen, kalenderen, og fargene på julepynten. Alt er som det skal.

Det er vel unødvendig å fortelle at jeg gleder meg til å feire en skikkelig norsk, vanlig jul. Og selvsagt en vanlig, gul påske når den tid kommer. Men heldigvis er det flere måneder til!

Jeg tar gjerne i mot ris og ros på skribentsiden min på Facebook! Husk å ev. oppgi hvilken tekst du refererer til:-) På forhånd tusen takk!


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)