Mysteriet på Bakketoppen
Novelle av Gro Jeanette Nilsen





Det er like greit å innse det først som sist; Bakketoppen er ikke som alle andre skoler. Noe skjer med de som kommer innenfor bygningens fire vegger; ja det gjelder både studenter og lærere. Skolen bærer preg av lærere som vedder med hverandre om at elevene kommer for sent, og brannalarmen må settes i gang for å oppnå en pause i undervisningen. Ting begynner å forsvinne, og det skjer ting i kulissene som ingen forstår. Eller?

Veddemål.
- På'n igjen...! Lærer Nina sukker, og rusler mot klasserommet til klassen hun underviser i. Skolen som er lokalisert i hovedstaden, er i utgangspunktet en dataskole. Om man i det hele tatt vil kalle det skole, er imidlertid et annet spørsmål. Mange av studentene har mistanke om at den ble godkjent "under tvil".

Ninas forventninger er ikke akkurat skyhøye nå, like før undervisningen begynner. Hun vet jo at det ennå vil gå et par timer før alle studentene er på plass. Hun er temmelig oppgitt over klassen som alltid greier å komme for sent, og har tusen dårlige unnskyldninger. Man skulle nesten tro det hadde noe med skolen å gjøre! Ikke går det an å vri seg unna heller, da rektor Rasmus har innført et inn- og utstemplingssystem som han er umåtelig stolt av. Slik kan han være så mye kontrollfreak han bare vil, ingenting vil slippe unna hans overvåking. Men nettopp på grunn av dette, demonstrerer vi studentene ved å komme sent - med vilje.

Nina prøver å se det positive i situasjonen med klassen til tross for at de er slappe om morgenen; hun vet at det er mye positivt med klassen også. Denne mandagen ser det faktisk mer livlig ut, og idet hun entrer rommet, ser hun til sin overraskelse og glede at alle studentene, ja til og med Trine, sitter som tente lys på sine respektive plasser.

- I all verden...! tenker Nina glad og overrasket, men later som ingenting. Det hun glemmer i farten, er at hun nettopp har veddet med sine kollegaer PC-Harry og Kåre, om at minst halve klassen ville komme en time for sent i dag også...

Denne skolen er oppskrytt, men ikke klassen. Den består av mange ulike personligheter, men kameratskapet er upåklagelig. Og en av studentene - det er meg. Går det dårlig for en av oss på en eksamen, gråter vi alle sammen. Det fins ikke maken til støtte og kameratskap, og det kan man jammen trenge på en skole som lider under dårlig pedagogikk og manglende innsikt fra de fleste av de respektive lærerne. Noen av lærerne mener imidlertid at livets skole kvalifiserer til hvilken som helst jobb. Noen av dem er det faktisk håp for også, hvis vi tenker oss grundig om. Vi hadde i hvertfall vært ille ute mange ganger når PC'en truet med å ta kvelden, hadde det ikke vært for PC-Harry's hjelpende hånd. Før jeg fortsetter å fortelle om alt det merkelige som skjedde, skal du få sjansen til å bli bedre kjent med noen av de som er medlemmer av den utrolige gjengen.

Den som er høyest elsket i klassen vår er nok Trine. Trine er en engel; hjelpsom og grei dagen lang. Hun er imidlertid ikke redd for å si fra hvis hun mener at noen blir urettferdig behandlet eller at noe går på skjeve, og det gjør at hun har en høy stjerne hos oss alle. Det eneste man kan ha å utsette på henne, er at hun av og til kommer litt for sent, men det har hun gode grunner til, i motsetning til oss andre. Vi er nok litt misunnelige på Trine for alle de flotte unnskyldningene som den lange reiseveien hennes kan forårsake, men vi forguder henne likevel.

Vegard fikler med mobiltelefonen som vanlig, der han sitter. Han er kanskje den av klassekameratene som er vanskeligst å forstå seg på. Imidlertid er det ingen av oss som prøver på det lenger, nå som vi kjenner han. For andre kan han kanskje virke litt mystisk, spennende og utilnærmelig på samme tid. Han sier ikke alltid så mye, bortsett fra i mobilen sin, men er som oftest enig med flertallet når noe diskuteres.

Skolen har et meget spesielt rom som nesten ingen våger seg inn på. Det skal egentlig være et hvilerom for studenter som trenger å ta det litt piano, men de fleste gjør hva de kan for å holde seg unna, trenger de hvile så gjør de det hjemme, og det er ikke sjelden.

Det spøker ikke på hvilerommet, men det er ikke langt unna. Det er ikke spesielt avslappende å legge seg ned på en madrass som ikke har sett rent sengetøy siden forrige århundre!

Vår alles klassevenninne Sara bor ikke på noe hvilerom, men i en ombygd silo i hovedstaden. Det blir ikke så mye hvile der i gården, jeg kan bekrefte at når brannalarmen går der, er det ganske mange trappetrinn som skal forseres! Ingen av oss i klassen tør å si noe galt om Sara's interessante hjem, men alle tenker det;

- Hva blir det neste, en container, kanskje?

Sara er en av de flinkeste i klassen, så hun er nok populær hos lærerne. Vi andre gleder oss på hennes vegne! Vi skulle så gjerne vært skolelys alle sammen, men innser at ikke alle kan være best. Denne skolen inspirerer dessuten ikke så veldig til det uansett innsats, så vi behøver ikke kaste bort tid på å smiske med lærerne.

- Nei, jeg kan ikke være med og ta en kaffe etter skolen, jeg må hjem til Fido! svarer klassekamerat Truls, på vår invitasjon om en sammenkomst.

Ingen er så glad i dyr som Truls, eller ikke mange i hvertfall. Han ville nok aller helst hatt med seg hunden sin på skolen, det er vi andre overbevist om. Han er alltid ivrig på å komme seg fort hjem til Fido. Han er kanskje likevel den som har minst fravær, forstå det den som kan. Diskusjonene kan gå ganske høylytt når det gjelder forskjeller og likheter mellom hunder og katter, da undertegnede har katt.

Alle klasser med respekt for seg selv, har en festarrangør. I vår klasse heter hun Mette. Party-Mette er alltid klar for en fest, og snakker helst om det hele dagen, ja hver dag! Har vi hatt en sammenkomst som kan kalles fest, går det toppen 24 timer før hun begynner å planlegge neste, og hun går gjerne langt over streken for å få ordnet et "party". Ikke så rart at flere av oss lurer på når hun har tenkt å slappe av eller tenke på andre ting, selv om begrepet "andre ting" er noe som ikke eksisterer for Mette.

Tilbake til dagen i dag. Nå som Nina ser at alle skolelysene faktisk er på plass, blir hun inspirert og glad. Så mange våkne fjes har hun aldri sett før, og går i gang med undervisningen med en gang. Ja, så inspirert blir Nina, at hun glemmer alt som heter pauser og sånt tull. Hun merker ikke at Trine begynner å vri seg på stolen, og at flere og flere av studentene "faller av". Vi titter på klokken nederst i hjørnet på datamaskinen, for at ikke Nina skal merke så mye til det. Det er stort sett den klokken som blir brukt på denne skolen, i det hele tatt dreier det meste seg jo om data.

- Hadde denne skolen enda hatt en ringeklokke som varslet øktene, som alle andre skoler, tenkte jeg og sukket.

Klokken viser at nå har vi holdt på to timer i strekk uten en eneste pause. Trine setter i gang med å sende en mail til skolens hovedtillitsvalgte, Jon Rune, om at noe må gjøres med pausene, og det farlig fort. Hun får som svar at de skal ta det opp på elevrådsmøtet om ti minutter. Der er det mye viktig som blir tatt opp, men for det meste bare for å ha luftet det, ikke for å finne en løsning. Uansett; etter hvert forsvinner derfor vår venninne Trine ut døren, og vi andre sitter igjen uten pausevakt. Hva som videre hendte, ble en gåte for oss alle. Vi visste jo at Bakketoppen ikke var som alle andre skoler, men riktig hva som skjedde bak kulissene ante vi enda ikke.

Fordi vi sårt trenger en pause, er det flere av oss som detter av lasset og ikke orker å følge med på Nina's undervisning. Sara kikker ut vinduet og følger en fugl med blikket. Vegard fikler med mobiltelefonen sin, og Mikkel svarer på en mail. Mette titter i almanakken sin for å starte planleggingen av neste fest. Alle undrer vi oss over dette med pauser; for dersom vi fikk en pause med jevne mellomrom, ville vi jo vært mye mer effektive og våkne i timene! Dette er noe de aldri har skjønt på denne skolen. Fordi vi er ukonsentrerte og trenger en avveksling, blir det til at alle blir sittende og vente på Trine.

Vi er alle glade i Trine, og spesielt fordi hun var villig til å ta jobben som klassens utkårede. For så slipper vi andre å få all møkka. Det eneste Trine mangler er en glorie. Det er det forresten flere også her som kunne hatt, for i denne klassen er det mange flotte personligheter, selv om det kun gjelder studentene, ikke lærerne, bortsett fra et og annet unntak som for eksempel PC-Harry. En gang mistet jeg alt jeg hadde på hjemme-PC'en min. Jeg var ganske fortvilet over det, men hadde heldigvis en del materiale liggende på skole-PC'en. Det var ikke noe problem å be PC-Harry om hjelp, han brant gjerne en CD som jeg kunne ta med meg hjem.

Trine har dessuten noe som vi andre ikke har; hun har Mikkel. Mikkel går i samme klasse, og selv om vi jentene er veldig glade i Trine så ville vi alle selvsagt hatt Mikkel for oss selv. Vi får kanskje fortelle han at vi står i kø, hvis han ikke vet det allerede.

- Noen pause blir det visst ikke i dag, tenker vi og sukker. Akkurat idet vi aner at alt håp er ute, går brannalarmen. Jeg vet ikke om en eneste i klassen som ikke trekker et lettelsens sukk akkurat da. Vi skynder oss ut, og forsøker å finne vår egen klasse i virvaret. Det tar alltid litt ekstra tid når alle skal ned trappen samtidig, ettersom vi må la heisen stå. Etter hvert finner vi vår respektive klasse.

Vi blir enige oss i mellom, om at dette er det eneste som fungerer på denne skolen. Den geniale løsningen må være å utløse brannalarmen hver gang vi mener vi fortjener en pause. Fordi Trine er tillitsvalgt, har hun herved fått en viktig oppgave. Også denne gangen er det falsk brannalarm, så vi går motvillig inn igjen.

Det er slett ikke meningen å høre noe vi ikke skal, men på vei inn, overhører likevel noen av oss litt av en samtale mellom PC-Harry og Nina;

- Du er vel klar over at du tapte veddemålet om klassen i dag morges? spør PC-Harry litt triumferende, men likevel spøkefullt.

- Ja... innrømmer Nina noe spakt, - D..det er jeg dessverre klar over... stammer hun og fikler nervøst med vesken sin, ingen av oss har noen gang sett henne så engstelig.

Det vi ikke får med oss, er hvilke konsekvenser tap av veddemålet innebærer for Nina, eller om det i det hele tatt blir noen konsekvenser. Vi grubler mye på dette og diskuterer det oss imellom, og lurer på hva som egentlig skjer "under bordet".

Vi kjenner jo alle PC-Harry, som alle har respekt for på grunn av at han, dersom han blir nysgjerrig nok, kan finne ut hva hver og en av oss gjør til enhver tid, via den berømte nye PC'en sin som ingen har gått glipp av å høre om. I tillegg er han omtrent den eneste ansatte her som det går an å stole på eller føre en fornuftig samtale med. Forståelse og innlevelse er ord som for de andre ansatte står i fremmed-ordboken, mens PC-Harry er godt informert om betydningen.

Den forsvunne PC
Når vi er midt i undervisningen igjen, dukker det opp en felles mail fra rektor Rasmus. Han kan fortelle at ikke alt er som det skal. I løpet av den korte tiden da brannalarmen gikk, har PC-Harry's nye vidunder forsvunnet fra hans kontor. PC'en er absolutt ingen steder, og kan ikke ha spasert ut av seg selv avslutter han mailen med, noe vi heller ikke hadde trodd. Ingen har sett fremmede i korridoren.

Endelig blir det lunsj. Ingen har sett noen ekstra pc spaserende av gårde for seg selv eller noe annet spennende, men det er tydelig at det hersker litt kaos i gangen blant våre respektive lærere. Vi kommer endelig opp til kantinen, bare for å finne vi ut at den er stengt. Pussig, tenker vi, og noen av oss blir rimelig irriterte. Det blir til at vi går et annet sted og spiser, og forbanner kantinen og alt annet som motarbeider oss.

Samtaleemnet blir den forsvunne datamaskinen. Ingen skjønner helt hva som har skjedd med pc'en til Harry. Mange var imidlertid litt misfornøyde med at PC-Harry kunne holde øye med hva vi gjorde via den. Kunne noen ha tatt den på grunn av det?

Det er forresten noe mystisk med PC-Harry selv også. Ikke nok med at vi hele tiden lever i frykt for at han skal finne ut at vi chatter på nettet i stedet for å jobbe med prosjektoppgavene våre, men han maser alltid om hvor oppgitt han er over studentene som aldri forstår hvordan man skal rydde opp på en datamaskin. Vi tenker i vårt stille sinn at det kan da umulig være så farlig, bare det er ryddig og trivelig i klasserommet. Til tross for dette er PC-Harry den eneste vi stoler på. Likevel sies det at han har noen svin på skogen som ikke har sett offentlighetens lys enda, hva nå det kan være. Men vi gjetter, og har i allefall lært at to pluss to som oftest blir fire.

Det hersker rykter om at PC-Harry har fått et tilbud om en bedre jobb som narkolanger, men han er ikke helt sikker på om han greier å kutte ut Bakketoppen, da han er blitt totalt avhengig. Vi lurer på hvor han har fått det knallgode tilbudet om jobbskifte fra, men forstår etter hvert at det er broren hans; Espen, som har kommet med det velmenende rådet. Han vet nok hva han snakker om, i og med at også han har vært en av de ansatte (eller innsatte) på denne fantastiske(?) skolen i sin tid. Nå jobber han imidlertid i det stadig voksende firmaet "Dop på Timen", hvor det fins en glimrende ledig stilling, som bare venter på den rette; nemlig PC-Harry.

Klassen, som selvsagt er den beste klassen i verden, har alltid hatt et ganske godt forhold til lærer Nina, ja rent bortsett fra det med pausene da. Men når hun endelig kommer inn i klasserommet etter en pause vi har fått trumfet gjennom denne dagen, ser hun nesten blek ut; noe må være galt. Etter hvert får vi greie på at hun lever på fattiggrensa etter at hun måtte gi halve lønnen sin til PC-Harry på grunn av veddemålet hun tapte.

Omtenksomme som vi er, gir vi uten å nøle stakkars Nina de 40 bæreposene med tomflasker som har samlet seg opp takket være brusautomaten i 1. etasje, som forsyner oss med de edle dråpene som noen kaller overlevelsesdrikke. Det eneste vi forlanger, er at hun må pante de selv og tenke grundig gjennom pauseproblemet. Nina blir litt brydd og synes ikke hun kan ta imot denne flotte gaven, men vi gir oss ikke, så hun har ikke noe valg.

Vi er helt sikre nå, på at det rare veddemålet mellom Nina og PC-Harry har noe med den forsvunne pc'en å gjøre. Men hvordan? Alt her virker riv ruskende galt, men vi ser egentlig ikke det som noe uvanlig. Av og til savner vi vår gamle lærer Espen, han som er broren til PC-Harry. Slektskapet er det ikke noe rart med, det er mange av våre lærere som er i slekt med hverandre og har fått jobb nettopp på grunn av det. Espen var både grei og flink til å lære bort, men alle som jobber her blir av en eller annen grunn veldig påvirket av dette stedet og mer eller mindre hjernevasket, med andre ord merket for livet.

Det kommer en ny mail fra rektor Rasmus. Han kan fortelle at PC-mysteriet er oppklart, og at en av de ansatte derfor kommer til å slutte allerede samme uka. Vi ser på hverandre. Det kunne da ikke være... Vi blir alle helt lamslåtte og smånervøse for hva som ville skje videre. Ville vi få en ny lærer? Eller ville vi bli overlatt til oss selv? Kunne det virkelig være Nina?

Og rektor; hva var det egentlig med han? Vi har jo alle hørt om hans noe spesielle møte med Bakketoppen, som han påstår at han dumpet tilfeldig borti. Og det gjorde han visst også bokstavelig talt, etter som han var så uheldig å krasje bilen sin i krysset nedfor skolen, og samtidig være skyldig i uhellet med den andre sjåføren som tilfeldigvis var skolens betrodde lærer Kåre.

Stakkars rektor Rasmus som ikke hadde råd til å gjøre opp for seg vedrørende kollisjonen, ble truet til å si pent opp sin daværende jobb, og begynne på Bakketoppen; først som student, for siden å stige i gradene til å bli lærer og deretter rektor. Dette var en slags oppgjørsmetode som Kåre selv hadde vært med på da han selv hadde problemer med å gjøre opp for seg. I hvilken sammenheng går det dessverre ikke an å nevne her, la oss bare si det sånn at det gikk rykter om at Kåre spiste studenter til middag.

Med andre ord hadde ikke rektor Rasmus noe valg, i og med at han både kjente til og trodde på disse ryktene. Det ble også sagt at det var derfor eksamenspresset var så enormt. Ryktene ville ha det til at det var de som strøk til eksamen som hadde størst sjanse til å bli spist.

Samme dag som brannalarmen går, selv om den forresten gjør det støtt, kommer faktisk Espen tilbake til oss. Denne gangen er han her som hjelpelærer. Det er morsomt og hyggelig å se han igjen etter et langt fravær. Han er både godt kjent og godt likt, både blant studenter og lærere faktisk, noe som er et stort pluss og en sjeldenhet på Bakketoppen. Han trives nok også med å se at folk stråler opp når de får se han igjen. Ingen, bortsett fra PC-Harry, vet noe om de ikke helt gode forretningene hans nå til dags.

Det står fremdeles igjen noen uløste spørsmål i dette merkelige mysteriet, som ingen skjønner noe av. For akkurat på det tidspunktet brannalarmen gikk, var både Jon Rune og Trine fremdeles på elevrådsmøte, de rakk ikke å finne sine respektive klasser ute på plassen i tide. Ingen kunne si nøyaktig hvor de hadde vært, bortsett fra dem selv. Hadde vi ikke visst bedre, hadde vi trodd det er noe på gang mellom dem. Eller... er det kanskje akkurat det det er? En av oss andre jentene kan sikkert ta vare på Mikkel så lenge! På grunn av pauseproblemet hadde de innkalt Nina til møtet, men hun gikk derifra da de begynte å snakke om andre studentsaker.

Vanligvis når brannalarmen går, beskyldes automatisk Trine for å sette den i gang, for å minne Nina eller andre lærere på at det fortsatt er noen som heter pause. Men denne gangen var hun jo på møte, så det måtte være noe annet denne gangen. Men hva?

PC-Harry sa at han hadde regnet seg frem til tiden fra Nina forlot elevrådsrommet og til brannalarmen gikk. I løpet av den tiden, gikk det ti minutter. Hva gjorde Nina i løpet av disse ti minuttene?

PC-Harry er ikke sen om å rapportere dette til de andre lærerne som alle har til felles at de er ansatt på skolen mer eller mindre motvillig. De vet alle at dersom du blir ansatt på Bakketoppen, vil du aldri greie å komme deg derifra. Den eneste som har greid det er Espen, derfor har han en høy stjerne hos alle de resterende lærerne.

Men da vi virkelig begynte å lure, var da stakkars Nina betrodde klassen at hun har fått et trusselbrev hvor hun ble oppfordret til å melde seg som skyldig. Vi forstår da at det ikke kunne være henne som har gjort det likevel, men at noen ville ha det til å se sånn ut. Men hvem? Det som også er spesielt, er at trusselbrevet ble sendt på mail, via den forsvunne datamaskinen. Det var derfor PC-Harry som ble oppgitt som avsender, men alle skjønner jo at maskinen er borte og at tyven derfor har logget seg inn på PC-Harrys mailadresse.

Bakketoppens stakkars studenter har det ikke så bra. For de som ikke har blitt sett ute med klassen sin, hva skjer med dem? Flere av studentene er litt misfornøyde med undervisningen av og til, eller rimelig ofte for å være mer nøyaktig. Men etter hvert skjønner vi at det ikke nytter å klage på verken det ene eller det andre fordi det tar minst to år før noe skjer noe med klagen. Og Jon Rune, hva gjør han oppi alt dette? Har ikke han tillit og innflytelse nok til å kunne manipulere folk dit han vil? Han ser litt forfjamset ut og virket som om han ikke helt vet hva han skal gjøre. Han ser faktisk litt nervøs ut! Har han noen grunn til det? Har han likevel noe å skjule?

Mens vi funderer på dette og forsøker å løse verdensproblemene, eller i hvertfall våre verdensproblemer, ringer mobilen til Vegard. Egentlig er ikke dette noe uvanlig fenomen, men denne dagen er ikke som andre dager. Derfor er vi alle veldig på vakt ovenfor hva som skjer rundt oss. Men denne gangen er det falsk alarm, det er bare Vegards kamerater som skal sjekke om Vegards mobil fremdeles fungerer tilfredsstillende, noe Vegard kan bekrefte. Han forsvinner ut av klasserommet for å kunne snakke uforstyrret videre. Ingen legger merke til at den Vegard som kom inn igjen er en annen enn den som gikk ut for to minutter siden.

Det er mange andre også som kunne ha en grunn til å spille skolen et puss eller ha noe med tyveriet å gjøre; både Mette og undertegnede er blitt dumpet fra våre opprinnelige klasser for å ta et år om igjen, og begge to, i tillegg til Petter, bor i rimelig nærhet så vi kunne fint rekke hjem en tur hvis vi greide å smugle datamaskinen usett ut, selv om det ikke høres spesielt enkelt ut å få en diger pc usett ut av skolen. Enkelte blir snart sjekket ut av saken med en gang; blant annet Petter, fordi han alltid er så sen om morgenen at han umulig kan rekke frem og tilbake på den korte tiden.

De fleste vet selvsagt at ikke PC-Harry har hatt noe med de to nevnte dumpingsakene å gjøre, så Mette og jeg ble også sjekket ut av saken. Men Trine derimot, hadde da vært rimelig irritert på Nina noen ganger på grunn av de pausene, eller hadde hun ikke? Men det var da vel ikke grunn nok? Det måtte ligge noe annet bak.

Neste gang vi forlanger pause, setter til vår overraskelse, Vegard seg i mot det. Han tar lærernes hele og fulle parti;

- Pause kan vi ha når vi kom hjem! mente Vegard, stikk i strid med hva han pleide å mene. Vi andre ser på hverandre. Er dette en spøk? Man vet aldri når Vegard spøker, men likevel...

Det er snart på tide å gå hjem, klokkene på datamaskinene viser snart 15:00. Helt tilfeldig kikker jeg på armbåndsuret mitt, og blir sittende og måpe. Hva er dette? Klokken min viser 17:00! Jeg dulter borti Trine som sitter ved siden av, så hun nesten veltet sin elskede Cola Light over tastaturet, men heldigvis bare nesten.

- Har du sett på klokken?

- Jada, jeg vet at det er tid for å gå hjem, svarer hun.

- Nei, ikke se på klokken på skjermen, men på din egen klokke!

- HVA?? utbryter Trine idet hun spretter opp fra stolen så den velter, når hun oppdager at klokken er fem.

- Så det er ikke bare min klokke som er mange? spør jeg forvirret.

- JEG MÅ LØPE..! får Trine sjokkert stammet frem, og stormer på dør uten å tenke på at hun i farten glemmer å stemple seg ut og vil måtte forklare seg i morgen på grunn av det.

Hvem er den skyldige? Hvorfor og hvordan har forbrytelsen skjedd? Det er flere ting som ikke stemmer her; Hvordan blir for eksempel den eller de skyldige avslørt? Hva er det for noe rart med Jon Rune? Og hvorfor forsvinner Trine så fort? Vil hun også bli spist til middag, siden hun glemte å stemple seg ut? Hva i all verden er det som er skjedd med Vegard? Vil PC-Harry noen gang få ny datamaskin, og ikke minst; hvordan vil det gå med Nina?

Oppklaringen
Etter hvert faller brikkene mer eller mindre på plass. Jon Rune er en av de som er ivrigst i å finne ut hva som virkelig har skjedd, for han vet en del og har sett ting, som ikke vi andre aner noe om.

Han skjønner for eksempel at Espen tok jobben som hjelpelærer, for å undersøke om alt er ved det gamle på Bakketoppen, også hva gjelder brukerutstyr og dets respektive plasser, og for å kartlegge hvordan miljøet er nå. Det er tydelig at det er et eller annet som skjer i det skjulte.

PC-Harry var den som stilte alle PC-klokkene to timer frem. Det var grunnen til at Nina ble så positivt overrasket over klassens oppmøte den spesielle dagen. Og det var selvsagt derfor kantinen var stengt, da vi kom dit hele to timer for sent!

Grunnen til at klokkene ble stilt to timer fremover, var at PC-Harry og Espen skulle få operere i fred, med planlegging, ordne opp med kantinen og slikt, i morgentimene før det kom noen.

Det viste seg senere at PC-Harry og Nina hadde hatt en del uoppgjorte uoverensstemmelser og at PC-Harry derfor brukte dette for å dekke seg selv og sin bror. Dessuten hadde Nina stilt spørsmålstegn ved flere ting ved skoletilbudet, som ikke de andre lærerne likte. Dette hadde PC-Harry tatt seg veldig nær av. De ti minuttene Nina ikke hadde kunnet gjøre rede for tidligere, viste det seg at hun hadde tilbrakt på kontoret med telefonen. Hun syntes det var flaut å innrømme at hun ikke hadde tatt brannvarsleren alvorlig, så til å begynne med hadde hun latt være å gå ut til de andre, men gjort seg ferdig i telefonen først.

Da Jon Rune skyndte seg ut av elevrådsrommet da brannalarmen gikk, fikk han se noe han ikke skulle ha sett. Heldigvis ble han ikke oppdaget, men visste ikke om han våget å sladre heller. Det han fikk et glimt av, var at PC-Harry og Espen slepte noe med seg bort til heisen. I og med at brannalarmen hadde gått, var det en kjent sak at heisen ikke skulle brukes. PC-Harry og Espen trodde nok at de kom seg usett ut av Bakketoppens lokaler og opp i kantinen med pc'en, da alle de andre var opptatt ute i bakgården med å telle etter om alle studentene var der.

Det er flere personligheter i klassen vår som enda ikke er nevnt, men noen av dem er personer som kan bli vanskelig å beskrive uten å måtte skrive en hel roman. Jeg overlater det heller til noen andre, eller tar opp tråden ved en annen anledning. Uansett kunne de som var motstandere av stemplingsautomaten slappe av nå, for den viste seg å være i ustand, antakelig var det noens sinne, som de lot gå ut over den.

Tilbake til Trine. Grunnen til at hun forsvant så fort, var selvsagt at klokken var så mange og hun hadde en avtale hun måtte rekke. En avtale som hun selvsagt ikke rakk likevel, i og med at klokken var fem og ikke tre. Fordi Mikkel skulle reise "Jorden Rundt på tre timer" i kveld sammen med Lise, måtte Trine skynde seg hjem. Hun visste jo at Mikkel hadde drømt om denne turen nesten hele livet.

PC-Harry hadde sendt trusselbrevet til Nina. Han regnet med at alle anså datamaskinen som stjålet, og at det derfor var trygt å sende en mail fra sin egen datamaskin. Datamaskinen stod foreløpig i kantinen, inntil det var trygt å frakte den ut av bygget. Det var en av grunnene til at kantinen var stengt, pluss det faktum at vi selvsagt kom til kantinen to timer for sent. PC-Harry hadde altså ikke bare stjålet sin egen PC, som jo var skolens eiendom, han hadde også lagt skylden på Nina, og lurt henne og alle andre trill rundt med klokken. Det var trist og skuffende å oppdage at PC-Harry ikke levde opp til tittelen "vår store helt" allikevel. Men PC-Harry og Espen var ikke de eneste ansatte her som hadde noe å fare med, skulle vi snart finne ut.

PC-Harry fikk skylden for tyveriet av sin egen maskin, eller rettere sagt skolens. Han ble satt i fengsel, og det samme ble broren hans. Der fortsatte de å diskutere hvordan de skulle få det helt store gjennombruddet når PC-Harry begynte å arbeide i Espen sin noe lugubre "Dop på Timen". Planen var å få alle de andre lærerne på Bakketoppen til å innse at de ville få mye bedre lønn og lengre ferie dersom de begynte i Espen sin sjappe. Da ville de dessuten kunne fortsette å kalle seg både slektninger og kollegaer, slik de fleste av dem gjorde allerede.

Jon Rune fant ut at det ikke var vits i å gå og fortelle til rektor Rasmus eller noen av de andre at det var PC-Harry og Espen som stod bak tyveriet, fordi han regnet med at de fleste ansatte på den skolen uansett ville dekke hverandre. Derfor snakket han kun med Trine, og gikk deretter rett til politiet.

Heldigvis forsto PC-Harry og Espen at det var like greit å tilstå med det samme. På den måten ville de spare mye tid som ville komme dem til gode seinere når de kom skikkelig i gang med sjappa si. Det var nok lurt av dem, og man kan si mye rart om disse to, men virkelige kjeltringer var de ikke, selv om de andre hadde forsøkt å få dem til å bli det. PC-Harry ville for eksempel aldri vært i stand til å skade noen med vilje, det var ikke helt hans stil. Men han hadde kommet til den konklusjon at det å gjøre seg til forbryter var en billett til friheten; å komme seg vekk fra Bakketoppen som var hans største ønske her i livet. Han satt heller en stund i fengsel, det var det vel verdt.

"Jorden rundt"- turen til Mikkel og Lise som bare vil ta tre timer, foregår selvsagt over internett. Dette mener de bare vil ta en time, men de to resterende timene skal de bruke til å drikke øl. Men dette må de ikke under noen omstendigheter fortelle til Trine. Jeg har lovet å ikke sladre, men gjør det likevel.

Vegard ble seg selv igjen etter en stund. Kåre hadde funnet opp et dataprogram som han hadde programmert Vegard med. Han skulle da få Vegard til å gjøre akkurat som han ville. Poenget med det var at Kåre syntes at det var bedre å overta makten over Vegard ved å programmere han enn å spise ham, for Kåre var i grunnen ganske mett etter å ha satt til livs et par-tre av førstekullsstudentene... trodde han. For det skulle vise seg at det han hadde spist bare var noen billige kopier. Vegard selv husket ikke noe av hendelsen da Kåre var nøye med å slette alle spor i loggen. Uansett bekreftet denne hendelsen bare våre mistanker; Man vet aldri hva man kan komme utfor på denne skolen.

Det hører med til historien at Bakketoppen skole etter dette ble vurdert nedlagt, men etter mye om og men fikk Jon Rune og Trine tilbud om jobb. Begge visste de godt hva slags skole de ville ha. Det at tidligere studenter etter hvert ble lærere var intet nytt under solen. Aetat var sjeleglad for at disse pliktoppfyllende studentene ville holde liv i gode gamle Bakketoppen, som de endelig skulle få til å "funke", og når man omtalte disse to personene hendte det ofte at man kalte dem Jon Trine, for all enkelthets skyld.

Nina var den eneste av lærerne som ikke ønsket å bli med de andre ansatte inn i den lugubre nye jobben i "Dop på timen", og hun kontaktet umiddelbart Jon Rune og Trine.

- Jeg er ikke en av dem, sa hun. - Jeg blir hos dere hvis dere vil ha meg... Og heretter blir det pauser, blunket hun til Trine.

Et år senere...
Alt dette skjedde faktisk for et helt år siden. Hvordan går det egentlig nå når de fleste lærerne har sluttet? Våre venner Trine og Jon Rune jobber ganske bra sammen med Nina. Mette har kveldsjobb som skolens festarrangør.

Nina og Trine har samarbeidet for å finne en løsning på pauseproblemet, og derfor innført en ringeklokke som er felles for hele skolen. Kåre går fremdeles på avvenning mot å spise studenter. Han har nå gått mer eller mindre over på grøntfor. Men skolen bærer preg av for få lærere. Å ansette venner og familie slik det ble gjort tidligere - det var i hvertfall ikke aktuelt!

Utenfor skolen har det endelig kommet en rundkjøring, slik at Kåre og rektor Rasmus kan ferdes trygt. Rektor jobber fremdeles på Bakketoppen, men liker best å sitte i den nye bilen han fikk etter kollisjonen med Kåre. Alle forguder den nye rundkjøringen som frister med en flott gressplen i midten, så studentene tar gjerne med seg lunsjen ut dit og sitter der og koser seg, mens bilene suser forbi på alle kanter, noe de knapt nok registrerer.

Mikkel og Lise har laget en nettside om sine memoarer etter sin "Jorden rundt" - tur, som de er strålende fornøyd med. De oppfordrer alle andre studenter til å gjøre det samme. Det går ellers rykter om ville fester, men det er selvsagt bare spekulasjoner. Med skolens festarrangør til stede, er jo dette utelukket.

Representanter fra de forskjellige aetatene har begynt å ha jevnlige befaringer på den beryktede skolen. Dette for å følge opp fremgangen, eller tilbakegangen, hos både studenter, men kanskje spesielt hos lærere. Vi vet at det dessuten arrangeres utflukter innenfor lærerutdanningen, der de arrangerer besøk ved en viss skole, for sine studenter. Årsaken er å vise hvordan det IKKE skal gjøres. Til å begynne med trodde vi det var en spøk, men det var det ikke.

PC-Harry har sluppet ut fra fengselet fordi fengselsvokterne anså det som uforsvarlig å holde ham der. Espen rømte fra fengselet, men PC-Harry skjuler han og lar han bo på hvilerommet på skolen. Espen trives imidlertid ikke der fordi en ganske nøyaktig beregning takket være dataalderens finesser, viser at sengetøyet ikke er vasket siden 1803. Dermed har han fått seg en masse husdyr, også kalt hybelkaniner. PC-Harry har jobben med å smugle inn mat til han fra kantinen. Vi kan gjerne kalle Espen for morder, men det er i så fall på bakgrunn av alle hybelkaninene han drepte i løpet av sin varetekt på hvilerommet.

Fordi det har skjedd mye merkelig på Bakketoppen de siste årene, er det blitt nødvendig med et skjerpet vakthold. Skolen har derfor ansatt Fido; hunden til Truls, som den regjerende vakthund. Fido inngår nå i den daglige driften ved skolen på lik linje med det øvrige personalet, og mottar lønn i form av kjøttbein og egen nettside. Den ville nok likevel mye heller reist jorden rundt sammen med Mikkel og Lise, men det sier den ikke til noen.

Jeg tar gjerne i mot ris og ros på skribentsiden min på Facebook! Husk å ev. oppgi hvilken tekst du refererer til:-) På forhånd tusen takk!

@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)