Mitt navn er Jan-Tore Bjørndal, født i Oslo 1965. Jeg har bodd i mange av landets byer, samt noen år i Sverige. Røttene må likevel sies å være i Hurum. Akkurat nå bor jeg i Ås, ikke langt fra der Hamsun, på et pensjonat ved Årungen, skrev mye på sine verker. Mitt største forbilde innen romankunst er nettopp Knut Hamsun. Når det gjelder noveller er det Agnar Mykle som har gitt meg de største opplevelsene.

Jeg fikk bekreftelse på min skrivende innbillingskraft allerede på barne- og ungdomsskolen, og selvtilliten økte jevnt. Det ble ikke mer skriving før i mitt seksogtyvende år. Da fikk jeg en slags oppvåkning; leste tunge bøker og tenkte store tanker. Etter hvert innser man at livets bulevard har mange porter, og mange fjell må flyttes. Derfor blir det pauser i skrivingen. Men som Nils Kjær sa: ”Det er alle omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv”… og da får man iallfall fylt opp stoffbunken.

Jeg bruker mye humor og satire i mine tekster fordi det er dette som flyter i mitt indre, og fordi disse virkemidlene ofte setter to streker under poengene. Jeg er også opptatt av å tolke himmelens skjeve blikk på oss jordboere. Hvilket kan være en vei til selvransakelse og gi litt perspektiv på våre små og store problemer.