Nei, ååhh nei! Nå er det over oss igjen. Det premenstruelle julehysteriet som starter med en uskyldig marsipangris i oktober, fortsetter med den merkantile juntaen i november, sammen med den svidde julegrisen i desember, og avsluttes ikke før litt etter at juletreet er brent ned og fettet er fordøyd, og trygt fortøyd rundt midjen… i januar.

Hvorfor roper handels-juntaen Carpe diem overalt? Og Quam minime credula postero (utsett så lite som mulig til i morgen!). Burde ikke handelsstanden være mer opptatt av Carpe furem (grip tyven), eller som i USA: Carpe arma (grip våpnene) i julefredens navn…

Det er tydelig at vi lider av en overdreven redsel for aldri å få nok, eller få gitt nok… til våre hjertenskjære, enda vi vet at garasjen og loftet er full av uleste bøker og mumifiserte fonduesett. Julepakkefloden strømmer inn i de tusen hjem og fordriver juletrærne tilbake til skauen… der det er bedre plass. Pakkefjellet vokser, og er vi heldige så finner vi igjen englebarna på bunnen av papir-kollen 1. juledag… men da har de som vanlig glemt hva de har fått av hvem, og hvorfor.

De tretti første gavene pakkes opp med stjerner i blikket og usigelige gledeshyl… som etter hvert glir over i mer anstrengt begeistring… og når barna blir voksne så lurer vi på hvorfor de er blitt som de er.

Butikk-ansatte smiler tappert til sirupsure kunder, samtidig som de prøver å fortrenge julemusikken som gnager rundt i sjela som sinnsyke bananfluer… hele dagen lang. Kanskje man burde gjøre som Doffen: Reise ut på landet og ta litt vare på seg selv. Heldigvis fins det ferdig utvannet pinnekjøtt på Rimi, så slipper iallfall tyggetåta det årlige saltsjokket!

Julen er unnfangelsens tid og brunsten sitter dypt i menneskenes hjerte. Mor vet hun skal besvangres når grove never begynner å leke med mandarinene på bordet. Hun bidrar med å tenne ham yndlingssigaren, som forener seg med duften av smultring og julekaffe… på gulvet foran peisen. Det ser lenge lovende ut, men etter fars niende akevitt synes mor det er betenkelig at han, på tross av de relativt få ord som finnes i språket, klarer å framføre meter på meter med preventivt tåkeprat.

Hyrdetimen utsettes som vanlig til over nyttår.

… Og er vi heldige fødes et nytt barn inn i Pakkebygrenda, når neste års marsipangris gliser mot oss på Rimi.

God jul & godt nytt år!