Jajaja, så var det jul igjen og atter skal vi samles under et tre vi har kjøpt for hundreogfemti kroner meteren, eller med flakkende blikk har økset ned en stille natt.

Førjulsdagene tvinger fram den årlige personlighetsforstyrrelse der hjertene svulmer av forståelse og sympati med de svake. Vi burde fått fredsprisen alle sammen! …for vi vil jo så inderlig; vi vil, men får det ikke til. Derfor gav vi den til Jimmy Carter isteden, for han vil visst hele året.

Overrumplet av snøblindhet skjenket vi vinterstrømmen vår til utlandet og oppdaget plutselig at alt vannet mellom bakkar og berg var forsvunnet. Julegavene hang i en tynn tråd… helt til sentralbanksjefen julerentekuttet kontoen og reddet kjøpetrangen. Hurra!

Valfarten til Svinesund er godt i gang. Lange køer til sprudlevannbutikken og ribbefjøset. En dyrehage av hysteriske mødre, tanter og noen onkler som river hverandre i skjegget, og et par vestkantfruer som skubber med minkkåpen tettpakket rundt valkene fra i fjor. Apropos mink: Dyrevernere gir Mette-Marit på pelsen bare fordi hun prøver å holde varmen med ambassadør-huden sin, og truer attpå med å boikotte henne, mens de gafler i seg brent svor fra nesten de samme kreaturene. Fy skamme seg!

”Ligg unna din sylteskalle!” hyler herr og fru Harry og kaster seg samstemmig over den siste ribbebiten, mens troende muslimer og engler daler ned i skjul. Det er stille i himmelen når nordmenn flesker seg sammen på Svinesund. Så er det hjem igjen med spekket bil og mursteinsangst for toll og andre troll. Ungene legger merke til at far blir så rar i blikket hver gang Hönan Agda passeres. Hvorfor vet de ikke før de selv en dag blir rare i blikket…

På julekvelden dytter far i seg akevitt mens ungene hyler av skuffelse over at de ikke fikk de største lekemaskinpistolene og de blodigste dataspillene. Skuffelsen blir enda større når det viser seg at onkel har kledd seg ut som Jesus isteden for julenissen! Tippoldemor virrer som vanlig rundt, og innen kvelden er omme har hun tråkket i stykker de fleste nye lekene.

Klokken nærmer seg midnatt. Mor sitter og titter i en død peis. Far har duppet av, men kvekker til da han oppdager en gran i sideblikket… Han har spist for mye igjen.

Pengene er strødd ut, magene er fulle, og mørkhudete barnetarmer skriker i Afrika…

God jul