Mektige basuner dimensjonerte kosmos og knuste Richters skala for syvende gang denne formiddagen, da erkeengel Gabriel ikledd signalrød kappe landet ved Perleporten for å avgi rapport. Kjerubene skalv da St. Peter åpnet bøkene…

St. Peter: Jaha, hva er status for verdens rikeste land uke 14, min kjære budbringer?
Gabriel: Vel, nestekjærligheten er ikke direkte eksemplarisk og den avtar for hver dag.
St. Peter: Hvorfor er da Norge gjentatte ganger kåret til verdens beste land å bo i?
Gabriel: Et lite mysterium. En indikasjon kan være juryens sammensetning; der satt det ingen over 67 år.
St. Peter: Nåvel, ungdommelig overmot altså… har de glemt sin egen forgjengelighet? Vet de ikke at ungdommen kun er et pust i Babylons rosehager? Selv fylte jeg 2000 år sist torsdag.

Gabriel: Landet er rikt, vakkert og menneskene nådige å se til, men bakom lyder klageropene. Jeg må si middelalderen var fargerik og dynamisk sammenlignet med denne tidsalders mørke. St. Peter: Nåvel… så ille kan det vel ikke være? Har det ikke skjedd noen forbedringer den siste uken? Jeg vet neimen ikke om Herren tåler flere nedslående rapporter.
Gabriel: Dessverre, høyt ærede St. Peter. I en av de rikeste kommunene har de endatil investert 400 millioner til kultur, mens de gamle og syke lider i hver sin korridor.
St. Peter: Man kan da ikke sette eldreomsorg opp mot kultur, gamle venn.
Gabriel: Ikke? Hva kommer først i himmelen – fysiologiske behov og trygghet, eller status og selvrealisering?

St. Peter: Hmm. Du er kanskje inne på noe… burde de ikke egentlig ha råd til begge deler? Gabriel: På papiret er de styrtrike, men lytter man til den politiske kappestriden skulle man tro det var en fattig stamme i Afrika som kranglet om brødsmulene. Ja, så fattige virker de at de må skumme fløten av eldrebølgen og profittere på bleieskiftene. I går leste jeg forresten tankene til en stakkars overarbeidet hjelpepleier i overlydsfart gjennom korridorene: ”Hakke tid, bæsj på deg!” … tenkte hun om minst syv stykker! Jeg må altså meddele deg ærede St. Peter at i dette landet er de gamle oftere på anbud enn på andakt.
St. Peter: Bevares! Hvilke holdninger har dette folket fått overfor sine grånende helter? Kanskje er de fattige likevel?
Gabriel: Ja, iallfall på omtanke. La meg fortelle hva jeg så i en syk kvinnes øyne forleden: Hun var utrygg, sulten, ventet på en pleier som aldri kom, fikk feil medisin, ingen hjelp til å gå på toalettet, fikk ikke smertestillende til rett tid, og hun var svært ensom.
St. Peter: Sukk!
Gabriel: Har hærskarenes Gud selv kommentert utviklingen den siste tiden?
St. Peter: Ja, han sier at snart kommer en eldreflodbølge dette landet ikke forstår dimensjonene av. Han er glad han slipper å eldes på jorden.
Gabriel: Åh... kan Gud eldes?
St. Peter: Ja, han følte seg veldig gammel etter å ha lest forrige rapport…