Jeg ligger på bakken mens mørket faller på
Litt etter litt titter månen frem
og stjerne etter stjerne tennes
Der er karlsvogna, krepsen, væren og mange flere

De står der og stråler om kapp,
viser seg frem, den ene penere en den andre
Men en stjerne har jeg alltid hatt i mitt hjerte,
hver sekund siden jeg så henne

Midt på himmelen lyser hun opp mitt liv,
det er slik en stjerne
Ingen lyser så klart som henne,
jeg fylles med glede når hun smiler ned mot meg

Men selv hvor lenge hun en har vert på himmelen,
i mitt liv
Er hun like langt borte
Mange lysår borte fra meg

Jeg strekker ut hendene mot lyset som stråler ned mot meg
Prøver fortvilt og nå deg,
der oppe på himmelen
Men du bare smiler og ler

Over himmelen kommer en fallen stjerne mot bakken
Inne i hodet mitt tenker jeg;
'Ønsk deg noe, Kjartan'
Og det eneste jeg kan tenke på og ønske meg er:
Måtte den neste stjernen som faller mot vår jord være deg