Atomenes atomer
av Line Svendsen




Verden, er vår verden, her vi står på våre bein,
og ikke husker jorda, der vi går blant støv og stein.
Fordi vi flyter lett,
våre sinn er satt på stett.

Kloden, blå; Guds tåre, livets hus, vårt lille hjem,
men glemmer lett, blant ville sus, idet vi raser frem.
Vi glemmer vi er små,
og at leve allting må.

***

Merkelig alt lever, er,
i mangfold, kryper, går.
Fra stor til liten, puslespill,
en kraft som evig rår.

Universet, mørkerom,
en boks med alt det rare.
Skattekiste, gammelt loft,
sa "Hei", vil noen svare?

Byggeklosser, entropi,
blant obskur tid: en dans.
Av vann, av blod, historie,
slags krusninger: en krans.

Atomenes atomer,
lik en dråpe i et hav.
Vår verden - vi er celler,
fra vår fødsel til vår grav.



- Line Svendsen, 03.09.2015


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)