Da Nattens Dronning drepte Støy.
Dikt av Line Svendsen




Nattens hersker, kappekledd,
med glimmerfrost på tøy,
og røde kinn hun har, hun bærer
luften, drepte Støy.

Ekko av henne løpende,
hvit pust mot stjerner trette.
Nærmest glemt bak rødlig by-lys,
skjærsild, husrom tette.

Hennes bein, de bærer blod,
av asfaltmonstre, sot,
hennes øyne brant av lyset:
katode-gudens blot.

Nattens dronning, syngende,
i stille kamp, hun drar
opp sitt sverd, når solen reiser,
og mørket overtar.

Hennes sverd er smidd av tålmod,
grafittkrystall og glass,
hogger blindt i skumrings time:
Støy dør så med stemme blass.


- Line Svendsen

(c) 02.03.2017


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)