Eiter - Del 1
av Line Svendsen




Stemmene gir gjenklang, i dunkle rom,
rykninger iler gjennom kjøtt og bein;
verden spinner i hver blomst, i hver stein,
sinnets essens forgiftet, ødslet tom.

Berøringer brant, som helvetes ild,
fantomspiker gjennom hud, min kiste.
Hver celle blottet for det bevisste;
usynlig krigføring, brutal og vill.

Implodering av ens egen verden,
kortslutning, terror, rutinepanikk;
smelt om den skjulte, skamferte ferden.

Rak i ryggen, aldri veik fasade,
bær masker, ditt teater, øvd taktikk,
for gnist av skam, kun tanke, tirade.

Og spill musikken igjen, hysterisk,
barndommen vogger, hviler, eterisk.


- Line Svendsen, - 07-01-2016

Neste



@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)