Eiter - Del 5
av Line Svendsen




Flekke tenner, vis blodig smil, men ømt -
fordums barnelek, villskap, ulver små:
ikke glem, lek til trening, kriger så.
Men vokste mot løgn, og lek ble forsømt.

Mørket som ledet mot uekte lys,
stormer som hersker over håp og tid,
døden er sannhet, kjødet løgnersk nid.
svelget verden - spyr - hodet lagt til frys.

I dvale, drømmer sannheter, fortapt,
våkner da vred, hugen river, ser død,
minner på, min veikhet og nød, selvskapt.

En våkenhet, og ro, senkes, med savn,
seiler til sinns, skip av fortid og kjød,
over sunkne liv, et hav uten havn.

Evig kamp, sannheter; tap og vanvidd,
vil hjem, vis meg veien; mening innfridd.


- Line Svendsen, - 16.04-2016

 

Neste

@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)