Heimskur
av Line Svendsen




Sekundærtanker virvler, indre orkan.
Svart for mine øyne, rødt for min sol.
Signaler, gamle stemmer, aldri helt stille.
Må være et hån, av urskrik og gol.

De gamle, glemte, som i mørket bier,
sover, dog deres stemmer så sier:
«Heimskur, veiking, du glemmer ditt land,
kok nå ditt blod, og bit med hver tann.»

Mange av fordums stemmer, de river,
men blant dem, skjules, løgnere så.
Mitt speil vil vise den første løgner,
og i dype tanker fins nidkjære rå.

Hvor skal man vende blikket mot?
Vinden gråter mot råttent blot.
Feit tid og heimskur, treige timer;
nytids mark inni veggene slimer...


- Line Svendsen 23.05.2016.


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)