Hull
av Line Svendsen




Meningsløst, sol opp og sol ned,
timene i mellom i vacuum ligger,
Brenner alle celler, vil dra avsted,
vil ut med tenner, klør og pigger.

Kommunikasjon er drap av ord,
fins ikke kontakt, jeg kan ikke røre.
Ufiltrerte skygger, spor,
elektrisk blekk, og ingen vil høre.

Novembernatt, jeg reiste bust,
da brevduer inn av lav frekvens,
sirklet om, slo kald min pust,
aktiverte full panikk-sekvens.

***
Ser brikker spilles, så hvem er den neste?
Naivitet og frykt smittes over de fleste.

***
De kom, vi tok dem inn, og ga:
Vårt land og frender... vi lot dem ta.

***
Tømmer tomme tomheter,
her jeg vender kopp og fat.
Venter, sirkler, sitter dum,
jeg vrir om deg, mitt sinn lagt flat.



- Line Svendsen
(c) 05.12.2015


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)