Signes Vers - Veggene taler
av Line Svendsen




Spinner, implosjon, men svever.
Merkelig villskap, galskapen lever.
Talende vegger, pulserende rom.
Hvisker meg bilder, drenerer meg tom.

Ønsker et hjørne, et hulrom å bo,
vokse meg inn, fusjonering av to.
Veggene, kalde, sluker meg hel,
smeltes som ett: jeg knuses i hjel.

Vil sove og hvile, i veggenes ly,
tomheten lokker, og tyst er all gny.
Ser armer og fjes, i sovende ro,
kjødet forstenet, til vegger vil gro.

***

Og midt i min galskap, blant timer og støv:
bryter gjennom, en stemme, inn i veggen en kløv.
Der smyger det ut, en røykkledd substans,
og ut formes skygger, til virvlende krans.

Favner omkring meg, de mørkkledde klør.
Ser to øyne hvite, blant skyggenes slør.
Nærmere, tettere, og dag blir til natt.
Ansikt til ansikt: jeg er redd, men betatt.


- Line Svendsen, 06.02.2016


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)