Skriv ikke slutten, skriv veien!
av Line Svendsen




Aldri slutten, aldri ferdig,
det er for livets skyld.
Å holde veien evig:
morgensol og nattesang.

Gnistrende glimt, musikk,
av frostpust, men av varme,
hører subatomisk lokking,
over trærne, ned i jorden.

Gamle, tror vi, gjenferd,
hvite skygger som vindpust.
Mellom steinhus og tårn,
her, vi skapte en verden.

Hodet hviler som et hav,
mellom engstelige, dog stolte,
skuldre, dels sukkende.
Vesenet vandrer med ønskende bein.

Her finner vi spor, vår tid,
men aldri naken sannhet.
Jeg vil skrive mange liv,
også de som venter bortenfor.

Slår en tanke, ned, som lyn,
et blod, av blå-svart, treffer,
blandes ut med mitt eget,
vil skrike, gløde, hviske.

Ut gjennom fingre, kravler,
eter, gnager - bløder blekk.
Var dette en hvisken?
Over trærne, ned i jorden.

Eterisk strøm, slags magi,
tidens glømsle, men,
skrevne sider, halvt,
blanke sider resten.

Aldri slutten, aldri ferdig,
det er for livets skyld.
Men, lyset skal nok komme -
og jeg trekker pusten dypt.


- Line Svendsen, 26/10/2015


@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)