Vintersola
Språkartikkel og trønderdikt av Line Svendsen




Trøndersk, en norsk dialekt, har som alle andre dialekter en unik måte å uttale visse ord på. Da med tanke på fonetikk, sammenlignet opp mot f.eks. andre språk/dialekter i Europa, og opp mot hvordan bokmål/nynorsk uttales om det skulle leses høyt. Siden bokmål og nynorsk ikke er dialekter, men standardiserte skrivemåter, er det viktig å påpeke at trøndersk ikke har en standard måte å bli skrevet på, det som skrives på trøndersk er en ren skriftlig tolkning ut ifra det som sies verbalt, og kan leses på ulike måter (da tenker jeg på når det skrives uten fonetiske symboler, men kun ren tekst).

Derfor har jeg valgt å skrive første versjon av diktet "Vintersola" med fonetiske tegn for å vise hvordan enkelte ord kan uttales ulike steder i Trøndelag. Jeg har her skrevet mest mulig likt hvordan jeg har kommet til å si det, skulle jeg ha lest det høyt for noen. Trøndersk er kjent for å ha sine palatiserte konsonanter og tykke "L"-er, men også for å ha små variasjoner i vokalene som kan forandre mye på et ords betydning.

Da dette blir rent verbalt, kan det være vanskelig å skrive slike forskjeller, om man skulle kommunisere skriftlig på trøndersk. Da belager man seg ofte på at personen på den andre siden av samtalen kan lese teksten med trøndersk uttale ut ifra naturlig forståelse. At man kjenner dialekten såpass godt at man forstår de fleste ordene og vet hvordan de uttales rent automatisk (slik som at man har f.eks. stum "d" eller "g" på standardisert norsk, at man vet disse bokstavene er stumme av uttale, selv om man allikevel skriver dem). Det finnes mange gode artikler på dette området, om det å skrive på trøndersk eller dialekt generelt, og det finnes lydeksempler på fonetiske tegn og hvordan de uttales,
som f.eks:

- Artikkel om "fintrøndersk" og tradisjonell/bygdetrøndersk.
- Trøndersk i følge WikiPedia.
- "Hvordan skrive på dialekt" av Olaf Husby.
- Informasjon om fonetiske tegn.
- Lydeksempler.

Jeg valgte å skrive noen tekster på trøndersk for å vise fram og eventuelt bevare for ettertiden noe av det fantastiske vi har ved norsk språk, nettopp dialekter. Men ettersom en dialekt er av muntlig kaliber, finnes det ikke en standardisert skrivemåte. Det finnes dessuten flere variasjoner innen én og samme dialekt hvordan man uttaler enkelte ord. Jeg føler det er viktig å nedtegne noe av dette, da det er en viktig del av norsk historie, kulturarv og identitet.


Jeg føler også at engelsk og "finere kommersielle" språk, blandingsspråk (i Trondheim snakker flere og flere mer tilnærmet muntlig bokmål, ofte blandet med engelske ord og uttrykk, enn å snakke original trøndersk), og nedsløvet uttale av ord tar over mer og mer for de opprinnelige dialektene. Det ville ha vært forferdelig trist å se våre egne dialekter og språk forsvinne helt på grunn av latskap og rådende kapitalisme. Men dette kan få bli ved en senere diskusjon.

Nå har du fått litt bakgrunnsinformasjon og noen tanker om saken.
Her kommer diktene jeg har prøvd meg på.




*


Renskrevet trøndersk (uten fonetiske tegn):

Dær kjem sola.
Banke søvni(g) på.
Vintervi'in(vinden) ule mellom
fjellan kaillj og grå.
Skuillj tru en våkna tè av
litt varme, lys og liv.
Men hær ligg æ og sløve,
mens sola i mæ riv.


*

Bokmål (direkte oversatt uten hensyn til rytme eller rim):

Der kommer solen.
Banker søvnig på.
Vintervinden uler mellom
fjellene kalde og grå.
Skulle tro man våknet til av
litt varme, lys og liv.
Men her ligger jeg og sløver,
men solen i meg river.


- Line Svendsen



@Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF)