Jeg går ut fra Ramona for å se om jeg finner igjen Typen. Typen min er veldig kjekk, asså, og så trener han masse. Han har skikkelig deilig kropp. Så det er ikke så rart at sånne ekle lowlifes er interessert i å yppe. Typen min er veldig snill mot meg og veldig glad i meg og sånn, så han pleier å drite i de som vil slåss. Han vet at jeg ikke digger bråk, lissom.

Muttern sier at Typen er dårlig nytt, så jeg får ikke lov å være sammen med han, men det er mitt liv, lissom. Jeg kjenner han best da. Vi bare viser dem at vår kjærlighet er størst og at alle andre tar helt feil. Derfor blir jeg skikkelig satt ut når jeg ser at Typen og den dritten Eirik står og kødder. Muttern sier at Eirik, han skal jeg i hvertfall holde meg unna. Det går rykter om at han har drevet med dop og sånn. Dessuten kjenner jeg en som kjenner en som sier at venninna hans har fått herpes av Eirik. Og nå driver min type og slåss med han!

Typen har fått et kutt i leppa! Og Eirik blør skikkelig på venstreneven. Blodet bare siler. Nå pumper blodet mitt også asså. Jeg ser skikkelig rødt. Det suser i ørene. Jeg er der på to skritt, og slår en rett høyre. Typen går rett i asfalten.

Dagen etter har Typen to blåveiser, og Eirik har begynt å se på meg helt annerledes.


"Ramona, halv to" er hentet fra antologien "Uglesett", Fjærlett forlag, 2007.