Brev til en ukjent
av Mari Elisabeth Vinorum


Jeg vet ikke hvem du er
Eller hvor du er
Jeg vet bare at jeg trenger deg
Trenger deg når jeg vil kveles
Når uroen i kroppen blir skarp og vond
Som en sprøytespiss som tvinger seg inn under huden
Vær snill å vær der da
Når jeg ellers ville vært helt alene – da kan jeg si
Kjære, ikke gå fra meg nå
Jeg får ikke til å leve livet på egenhånd
Jeg trenger at du svarer meg


Har du synspunker?