Da du satt der
Med blikket vendt innover
Tenkte du noe da?
Eller satt du der bare
Stirrende
På den hvite veggen
På den usynlige flekken
Tenkte du kanskje
At om du stirret lenge nok
Ville det dukke opp noe fint
Som smilet mitt
Du glimtet til da
Når du av og til fikk øye på
Meg
Som om du plutselig oppdaget meg
Som om jeg plutselig hadde kommet inn døra
Og ikke hadde sittet der
Hele tiden
Mens det bortvendte blikket ditt
Søkte noe annet

Forståelse, kanskje?
Eller håp?
Eller hadde du bare resignert
Med unntak av noen få ganger
Da du syntes du måtte smile
Tilbake
Jeg ble så glad da
Da du oppdaget meg

Da delte vi noe
Som ingen andre vet hva er.