|
Jeg
så på den store, trygge hånda di
Tenkte
At jeg skulle aldri slippe den, jeg
Jeg
Skulle holde den fast
For evig
Hvis bare
Hun forsvant
Hun
Denne andre
Mørkhåra heksa
Med den rare latteren
Forsvant
Ut av mitt liv
Ut av vårt univers
Men det skjedde jo ikke
Typisk ikke
Bare
inni mitt hode skjedde det noe
Og en dag ringte jeg
Så drakk vi kaffe
Og så ble den kaffen til en til
Kaffe ble til henting og bringing
I barnehagen
Ferdigpizza ved midnatt
Runder på handlesenter
Og røyk på verandaen
Mimring om gamle dager og unge kropper
Og plutselig var tankene og minnene virkeligheten
Her og nå
Og nå
Er stemmen din som bly
Eller kanskje mer som helium
Som en av de blå smurfene
Og du orker knapt å ta telefonen når jeg ringer
Men jeg er glad
For at jeg hørte stemmen din
Og skjelvende sint
Og geleklumpete trist
Fordi at da jeg la på røret
Forsto jeg at 2010 kan bli året
Da jeg hørte stemmen din for siste gang
- Mari Elisabeth Vinorum
|