Et kjærlighetsdikt?
av Mari Elisabeth Vinorum


Kjære S
Tusen takk
For at du finnes
På grunn av deg forandres jeg
Fra en blek skygge av meg selv
Og tilbake igjen til noe av det jeg var før
Tusen takk for at du tør å være den jeg trenger
Når jeg trenger deg aller mest
Og viser det aller minst

Da
Når jeg viser det aller minst er du der
Og forteller meg at jeg ikke får lov å være en skygge;
Men skal være meg selv
Da
Er jeg glad i deg
Glad i deg også


Har du synspunker?