Hva nå, min kjære?
av Mari Elisabeth Vinorum


Jeg fryser
Det er ingen her til å varme meg
Jeg gråter
Det er ingen her til å trøste meg
Jeg synes synd på meg selv
Det er ingen her til å dra meg opp
Dra meg opp fra det sorte hullet
Så jeg tar meg sammen
Men det varer ikke lenge
Kjære, kom hit og dans med meg
Kjære, kom hit og hold rundt meg
Kjære, kom hit og kjeft på meg
Sånn at jeg får dratt meg opp igjen
Til overflaten

Nå er jeg ved overflaten
Jeg har lært meg å varme meg selv
Når jeg gråter tørker jeg mine egne tårer
Jeg danser med min egen skygge
Jeg snakker med deg når ingen andre hører meg
Og jeg spør
Om igjen og om igjen
Hva nå, min kjære?


Har du synspunker?