Jeg er noen minutter for tidlig ute når jeg forlater taxien og går inn på Peppes Pizza. Det er hele seks år siden Unge Lovende Forfatteres Forening (ULFF) så dagens lys, og som seg hør og bør må dette feires! Tradisjonen er at begivenheten markeres på en av Oslo's restauranter en lørdag i midten av oktober. Lørdag 13. oktober er derfor valgt denne gangen.

Det er kjølig, men heldigvis har ikke vinteren kommet enda. Jeg vet jo hvem som har meldt seg på, men man vet jo aldri… En av dem har allerede nevnt at hun ikke er helt i form, så… Jeg blar i menyen, og med ett renner det inn med tekstmeldinger fra medlemmer som vil fortelle at de er underveis og kommer om få strakser.

Endelig kommer Maya som jeg ikke har sett på en stund, det er koselig å treffes igjen. Ikke lenge etterpå ankommer Frøydis, og til slutt Thea Kristine og Rigmor. Festen kan begynne.

Her er det noen som ikke har truffet hverandre før, og sånt er alltid spennende, i forhold til hva som blir samtaleemner og hvordan folk kommer overens. Bestillingen av brus og annen drikke unnagjøres. Vi titter i Pizzamenyen… tenker… diskuterer… blir sultne… bestemmer oss… og venter…

Overraskelsene står i kø denne kvelden, for de som hatt anledning til å møte opp. En artikkel blir lagt frem, om en person utenfor foreningen som har utgitt bok som noen i ULFF kjenner til. Dette er veldig spennende og til stor inspirasjon. Deretter blir nøkkelbånd utdelt til de som ikke har mottatt det fra før. De store dokumentmappene med ULFF’s logo blir vist frem som vervepremie og utdelt til de som skal ha det. Interessen er positiv, det ser ut som de faller veldig i smak.

Etter endelig å ha bestilt pizza og pratet om alt fra vervepremier til utdannelse, interesser og arbeide, ankommer det deilige måltidet. Ingen ting er som Peppes Pizza. Rykende varm, og fersk som nyklekkede skribentideer...

Det er hyggelig at flere av medlemmene valgte å ta turen på jubileumsfest denne høstlige lørdagskvelden. Det er inspirasjon, ikke bare for de øvrige deltakerne, men også for undertegnede, at flere har lyst til å delta. Synd at servitøren var så uheldig å søle på Thea Kristine, men så fikk hun en flott kake som plaster på såret da:-)

Etter noen timers inspirerende forfatterprat sier tre fra vår fantastiske gjeng takk for seg. Maya og undertegnede finner imidlertid ut at det likevel er litt for tidlig å reise hjem, så vi ”tar inn” på Østbanehallens servering, nærmere bestemt Venterommet Pub, til tross for at vi ikke venter på noe som helst. Vi finner oss et hyggelig bord på et ellers stille sted, hvor det er lett å prate. Dette passer utmerket. Vi er snart i gang med enda mer fotografering og ytterligere servering. Varm kaffe i glasset, blandet sammen med andre ingredienser en sen høstkveld er ikke å forakte!

Men selv inspirerende byturer tar slutt en gang. Da Jernbanehallen skulle stenge, var det dags for taxi hjem. Snipp snapp snute… og så videre. Her kan du se noen av fotoresultatene!

Foreldrekontakten i ungdomsgruppa er på plass!