Kort om stykket

Dette er femte scene fra årets juleskuespill som heter ”Spooky Christmas”. Det handler om en gammel borg der det lever en grevefamilie som er blitt forhekset til skrømt. Den gangen de levde feiret de aldri jul fordi greven hatet jula. Han tenkte bare på jula som en tid da tiggere og fattigfolk kom og tagg om mat på døra hans.

En julekveld blir alle i borgen forhekset til spøkelser, og de blir ikke fri fra forbannelsen før de klarer å feire en ordentlig jul. Klarer de det ikke innen 300 år er de dømt til å være skrømt i all evighet. Problemet er bare at de ikke aner hva jul er siden de aldri har feiret det før. Årene går uten at de klarer det.

Den trehundrede julaften, altså deres siste sjanse, kommer det ei jente ved navn Julia til borgen deres etter et veddemål med venninnene sine. Hun blir fange av spøkelsene, og får ikke forlate borgen før hun lærer dem å feire jul. Dette viser seg å bli en vanskeligere oppgave enn Julia hadde trodd, for spøkelsene eier ikke samarbeidsevner eller omsorg for andre enn seg selv. Grev Rupert og Sir Nikodemus, et spøkelse som var i borgen før de andre ble forhekset, krangler stadig om hvem som skal være borgherre, i tillegg til at Rupert ikke klarer å forsone seg med svigermoren sin Viktoria, som henger som et portrett på veggen. Grevens kone, lady Christina, bryr seg ikke om noe, mens deres eldste datter, lady Violet, ser mer i speilet sitt enn hun ser på andre rundt seg. Lillesøsteren henne, lady Elisabeth, er et lite spøkelse som er redd for spøkelser, og derfor bruker hun dagene på å gjemme seg. Hun kan være borte i dagevis uten at noen av foreldrene bryr seg.

Scene 5 stua: første forsøk på å lage jul
(Grevefamilien sitter rundt bordet sammen med sir. Nikodemus. Foran dem ligger masse papp filt og lysestaker med pusseklut til. Lady Violet sitter og sminker seg. Lady Viktoria stirrer ut av ramma si, som nå har gardinene trekt til side. Catrine og Mary henger opp røde bånd og anna nesten-julepyntaktige ting. Nancy tørker støv.)

Rupert: Røde hjerter? Mener du virkelig at jeg skal sy røde hjerter?

Julia: Ja, eller flette dem i papp. Røde hjerter er noe man har i jula. Det symboliserer kjærlighet.

Rupert: Phø! Det er for kvinner.

Julia: Kvinne eller ei, dette er din oppgave, og du har med å gjøre den.

Viktoria: Ha, ha. Kos Dem Rupert. Lag et rødt hjerte til svigermor.

Rupert: Ett ord til fra Dem, og jeg knuser rammen Deres.

Julia: (roper) Så kan dere to spare kranglen til en annen gang! Sir. Nikodemus og lady Christina kan også lage hjerter. Og De Lady Viola -legg fra Dem speilet vær så snill- kan pusse lysestakene.

Viola: (uten å se opp fra speilet) Mary, puss lysestakene.

(Mary holder opp å henge opp bånd, neier, og kommer gående mot bordet der lysestakene står. Julia stopper henne.)

Julia: Nei, nei, Nei! Dette blir hel feil. Det er De som må gjøre det.

Violet: Forventer De virkelig at jeg skal gjøre oppgaven til en tjener?

Christina: Noe så vulgært!

Julia: Ja, det gjør jeg. Det er vanlig å gjøre arbeid sammen under juleforberedelsene. Det er koselig. Du sitter rundt et bord, gjør noe med hendene, samtidig som du prater med de rundt deg.

Christine: Prater? Om hva da?

Julia: Om alt mulig. Koselige ting. Ting som du vil gjøre når du feirer jul.

Violet: Det høres kjedelig ut.

Nikodemus: Jeg synes det høres glimrende ut, så nå tror jeg at jeg vil snakke litt om koselige ting. For eksempel hjertet ditt, Rupert. Det er sannelig like stygt som det hjertet du hadde den gangen du levde.

Rupert: Hva behager, sir drukkenbolt?

Nikodemus: Bare se på det! Det er jo dobbelt så lite som mitt!

Rupert: Det er bare du som har vært for grådig med filten.

Elisabeth: Jeg synes Nikodemus sitt hjerte er kjempefint.

Rupert: JEG BAD IKKE OM DIN MENING, SKITTUNGE!

(Lady Elisabeth fyker vettskremt opp av stolen og skal til å springe, men Julia griper fatt i henne og får henne ned på stolen igjen.)

Julia: (sint) Nå gir dere dere! Jeg vil ikke ha noe av at dere forpester julefeiringen ved å være slik mot hverandre. Bare se hvor skremt du gjorde lady Elisabeth!

Rupert: (rasende) VVVÆÆÆÆÆÆÆ!

(Lady Elisabeth hyler, bryter seg løs fra Julia og springer av scenen.)

Julia: Hva gjorde du det for? Hæ? Er det slik dere pleier å være mot hverandre her på borgen? I så tilfelle er det ikke rart dere aldri får til noen jul!

(Grev Rupert reiser seg.)

Rupert: Vet De hva, jeg bryr meg virkelig ikke! Alt dette styret er bare noe tull. Jeg orker det ikke mer. Det skal ikke feires noen jul i borgen min.

(Nikodemus reiser seg.)

Nikodemus: Da er det best De går til borgen Deres og forteller det til tjenerne, for her, i min borg, skal det feires jul.

Rupert: (rasende) Din borg! Din borg! DET ER IKKE NOE SOM HETER DIN BORG HER!

Nikodemus: JASSÅ, SIER DE DET?

(Sir. Nikodemus og Grev Rupert braker sammen. De sloss mens de roper stygge ord til hverandre som tåpe, drukkenboldt og danske slyngel. Julia prøver forgjeves å få dem fra hverandre, men hun uten hell. Viola tar opp speilet igjen, og fortsetter å sminke seg. I samme øyeblikk kommer Tommy springendes ut på scenen. Allerede før han kommer ut på scenen høres den høye latteren hans, blandet med bråk og smell. Når han springer ut på scenen ler han høyt, og velter ting. Han sparker til vannbøtta til Nancy, og holder opp skjørtene til tjenestepikene. Catrine og Mary hyler. Tommy ler enda mer, og snapper til seg parykken til lady Christina og leppestiften til lady Violet. Damene farer opp, og springer skrikende etter han. Nancy blir med i følget. De springer et par runder rundt om i rommet, før Tommy plasserer parykken på Julias hode, og leppestiften et annet smart sted. Tommy forsvinner av scenen. Damene holder opp å springe. Julia får skilt Grev Rupert og sir. Nikodemus. Lady Christina griper til seg parykken sin fra Julias hode.)

Julia: Nå er det nok!

Christina: Ja, nå er det virkelig nok. Jeg vil ikke ha mer av dette juletullet. Si ifra når De har tenkt å være seriøs.

(Lady Violet og lady Christina rekker hverandre armen, og spaserer av senen.)

Rupert: Og jeg konverserer ikke lenger med slike løsaktige løgnere som denne sir. Drukkenboldt!

Nikodemus: Og jeg har andre ting å gjøre enn å kaste bort tid på dem, grev kranglesnurp!

(Sir Nikodemus og grev Rupert går av scenen i hver sin retning. Julia sukker.)

Julia: Der gikk det forsøket i vasken.

Nancy: Og de som skal rydde opp blir meg og tjenerne, formoder jeg.

Julia: Jeg skal hjelpe deg.

Viktoria: Jeg skulle også gjerne hjulpet til, for svigersønnen min er et svin, men som dere vet er jeg bare et portrett.

(Julia og tjenerne rydder opp etter Tommy. Dyster musikk settes på. Belysningen blir mørkere mens ryddingen pågår.)