Fra
jeg var liten og til jeg begynte på ungdomsskolen trodde jeg på
engler, mirakler og kjærlighet. Første dagen på ungdomsskolen
møtte jeg deg. Jeg var 13, ung og naiv. For meg var du spennende,
for alle andre var du en djevel i forkledning.Blind av kjærlighet
trodde jeg på alt du sa. Blind av kjærlighet lot jeg meg føre
inn på ukjente veier og lyttet til dine ord som du var Gud i egen
person. For deg droppet jeg gladelig mine planer og drømmer. Jeg
ville bare se deg glad, se deg smile. Livet mitt svirret rundt deg og
ditt.
Så kom den dagen jeg fant ut at de andre hadde rett… Det kan
virke som det var i går, men flere år har gått siden
da. Disse årene har ikke klart å få disse minnene til
å forsvinne…En kveld hadde jeg bestemt meg for å dra
ut en kveld uten deg. Tenkte for en gangs skyld på hva jeg ville
og hva jeg ønsket. Det var ikke mange kvelder jeg dro uten deg.
Hvis jeg ikke husker helt feil minnes jeg at dette var første kvelden
på fire lange år. Uten å la meg få kjennskap i
dine planer fulgte du etter meg da jeg dro avsted med Marius. Din bestevenn.
Hvis du ikke stolte på meg, burde du ikke da stolt på han?
Husker du den kvelden jeg nevner?Husker du følelsen av hvordan
det var å ha den makta du hadde da? Husker du følelsen du
fikk når du så inn i mine vettskremte øyne mens hånden
din holdt ett godt tak rundt halsen min? Klarer du huske hvor høyt
du skrek eller hvor mange ganger du slo meg mot veggen?
Husker du lyden da du endelig slo? Eller husker du bare hvordan jeg måtte
trygle om tilgivelse mens jeg hørte på prekenen du holdt
om hvor snill du var som bare slo med flatneven?Jeg husker alt dette,
Jeg husker hvert ord, enhver lyd og hvordan mine egne tanker skrek inne
i hodet mitt for å overdøve deg. Jeg husker hver tåre,
hver bønn om tilgivelse, hver bevegelse for å unngå
slag og vonde ord.
Den dagen fant jeg ut hvem du virkelig var. Den kvelden lærte jeg
å frykte den siden av deg som jeg visste gjemte seg inne i deg.
Du benektet denne siden, la all skyld på meg. Aldri kunne jeg spørre
om det du gjorde var feil. Du gjorde aldri feil.For meg var hendelsen
med meg og Marius så uskyldig. Du stoppet aldri for en forklaring.
Aldri lot du meg forklare hva som foregikk den kvelden. En uskyldig klem
ble fra din vinkel en het omfavnelse av kjærlighet. Jeg kan se for
meg deg der du står og legger ord i munnen min. Du sa alt hva du
trodde jeg fortalte Marius. Jeg elsket ham, ville rømme fra deg
med ham osv. Alt dette fikk du ut av en klem. Du fortjener en medalje.
En medalje til verdens mest paranoide mannfolk.
Den
første måneden etter denne åpenbaringen gikk jeg luskende
rundt deg og lystret dine minste vink. Jeg var redd for alle skygger jeg
så. Redd for å si noe galt, fult klar over dine små
spioner du hadde i området. Sjeldnere og sjeldnere forlot jeg tryggheten
jeg fant hjemme. Selv hjemme var jeg ikke lenge trygg for deg. Du ble
oftere aggressiv og temperamentet ditt holdt meg fanget som en underkuet
bikkje.Enda en måned gikk. Håpløsheten hadde innhentet
med fullstendig.
Jeg begynte å akseptere min egen livssituasjon som din slave. Jeg
sluttet å bry meg om alt du sa, sluttet å bry meg om all den
smerten du kunne påføre meg. Det ble en del av hverdagen.
Jeg turte ikke lenger håpe om en bedre fremtid.Før jeg møtte
deg var jeg allerede skadeskutt, men du, du fullførte den jobben
som allerede var påbegynt. Du klarte å psyke med såpass
ned at jeg trodde på alt som beveget seg over dine lepper. Jeg trodde
deg når du sa at du var den eneste som brydde seg om meg, at foreldrene
mine ikke hadde leet på øyelokkene om jeg så forsvant
eller døde.Jaja, jeg vet du brydde deg på din syke måte.
Ellers hadde du stukket av når vi gikk igjennom vårt lille
helvete. Ditt helvete varte i en måned. Mitt helvete pågikk
i over fire år.
Det kom en dag hvor jeg måtte ta min beslutning for fremtiden. En
dag jeg tok motet til meg og forsvant ut av ditt liv. I lange tider etterpå
levde jeg stadig med truslene dine. Du lot meg ikke glemme hva slags makt
du hadde over meg. Til tider gikk det så langt at jeg var på
nippet til å reise tilbake til deg.
Jeg overlevde. Jeg fikk bygget meg opp igjen. Jeg står sterkere
i dag enn noensinne.
Mine
tanker om denne tiden i dag er ikke klandrende eller på noen måte
negative. Nå kan jeg tenke tilbake og være glad for hvordan
jeg har det nå i dag. Nå kan jeg sette pris på alt det
positive som finnes her i verden. Det viktigste for meg er allikevel den
personen jeg har blitt. Jeg var en annen med deg. Nå kan jeg få
være meg selv, nå kan jeg smile og le til verden og mine medmennesker.
Nå er jeg ikke lenger redd for å si nei. Nå har jeg
til og med lært å si nei til deg, og jeg ler av deg. Du kommer
alltid i ditt hode til å tro at du er best og vet best. Du kommer
alltid til å klare å overbevise deg selv om at jeg er hemmelig
forelsket i deg. Kom og se på meg nå du. Kom og se meg glad.
Kom og se meg i en sunn situasjon.Også vil jeg takke deg. Takk for
at jeg ble kvitt deg. Takk for at jeg fikk tid til å ble meg selv.
Håper du en dag er like heldig. Håper du en dag kan finne
engelen din, slik jeg har funnet min…
|
