Hei mitt navn er Stein Erik T Watterud. Jeg har elsket å skrive siden tiårsalderen. I mitt tilfelle ble dette som en gave som fortjener å utvikles. Skriving har alltid vært en stor del av livet mitt. Men det mange tar forgitt at man skal kunne, måtte jeg kjempe en kamp for.

Dysleksi er mitt dilemma, hva som står og pirker meg i ryggen. Selv om de fleste ikke helt forstår det som går gjennom hodet, trøster jeg meg med at pennen og papiret forstår mine følelser, det er akkurat som enn venn. Gir deg alle de svarene du ønsker å få, noen ganger faller det noen tårer ned fra øyekroken min, noe som irriterer meg på grunn av fuktighet blandet med blekk blir massive ødeleggelser. Øyene blir alltid fuktige når jeg prøver og skrive fordi følelsen av at det aldri blir bra nok river i hodet mitt noe som fører til jeg aldri får en mestringsfølelse. Det er nesten som å se på en sort-hvitt film og du mimrer fortiden men fargene er borte, er livet mitt sort hvitt?

Når jeg gikk inn på deres nettside så gikk en følelse rett forbi ansiktet mitt og trakk seg ned i hjertet, kanskje dette nettopp er stedet hvor jeg kan føle meg velkommen uten og bli stemplet som en utsider. Har aldri klart og fullføre videregående nettopp på grunn av mitt dilemma. Jeg er 23 år, født i 1988 - året Guns & Roses var på topp. Jeg ble ifølge min mor laget på panseret på en bil etter en fest, merkelig nok så har jeg aldri Interessert meg for biler. Jeg føler at noe må gjøres nå, hvis drømmen som forfatter er stor nok.

Noen av mine favorittforfattere er Joe Nesbø og Karin Fossum. Det enste som jeg selv vet om min egen skriving, er at skriving er min lidenskap. En slags escape from reality.

Stephen King skrev i sin bok ”Mot til å skrive” at skriving kan være så slitsomt. Han sa at han selv skrev 10 A4 sider om dagen, noe som jeg ikke gjør for å være helt ærlig. En jeg så på et forfatterforum skrev at hvis du skriver 2.000 ord om dagen så er det ufattelig bra. Min personlige mening er at uansett hva du skriver så er det bra fordi da har man brukt fantasien sin.

Nå ved juletider kommer ideer hele tiden om de fattige barna i gatene i Oslo, tror at ideen om en bok er der et sted. Norge er et rikt land, og jeg elsker landet mitt. Men det er nok av fattigdom også. Problemet er at dette ser ikke folk så ofte nettopp på grunn vi er et rikt land. Jeg vet hvordan det er å vokse opp i fattigdom.


Håper dette ga deg litt informasjon om meg. Jeg trenger ideer, og det er også greit med feedback Det er noe man kan lære av. Er også villig til å gi tilbakemeldinger til andres arbeid.

(Sist oppdatert 27.12.11.)