Det var en fin morgen egentlig, men den ble fort noe annet når Melissa, en jente fra Drammen, husker at hun har husarrest for noe hun ikke hadde gjort. Huff, så kjedelig dette kom til å bli.

Det var ikke hennes skyld at faren var så dum at han ikke skjønte at hun måtte gå. For det som hadde skjedd var jo det at moren var på en av de jobb reisene sine. Så hun og faren var alene hjemme, hun hadde lovet å hjelpe han med husarbeid, og akkurat når hun skulle starte med å vaske rommet sitt ringer Max som er stallsjefen på Holtrand Ridesenter. Og han sa at Gibber, som er en av hestene hun rir på senteret, hadde skadd seg i paddocken, hun måtte jo dra!

Det litt dumme var jo at hun ikke fikk sakt i fra til faren før hun var ute av døra... Hun hadde jo med mobben, men han husket ikke hennes nummer så da ble det bare sånn. Det eneste gode som kom ut av dette var at Gibber klarte seg bra han ble bare halt et par dager. Mens Melissa derimot fikk husarrest for to uker. Nå har det gått en og en halv uke og påskeferien er jo allerede startet, for i dag er det lørdag den første påske dagen. Heldigvis har hun fått lov til å dra til stallen, bare ikke ri. Det er bedre enn å ikke ri i det hele tatt i hvertfall, tenkte hun, sukket og reiste seg fra senga.

Hun ble møtt i gangen av Rex, familiens Golden Retriever. Han var glad og fornøyd som vanlig, men i forhold til henne var han morgen fugl og ofte måtte Mel som stalljentene kalte henne, måtte opp og gå tur, men nå er det påske så mamma har ansvaret!
- Hei Rex! God morgen! sa hun før hun gikk inn på badet og fikk på seg stallklærne. Før hun gikk inn til frokostbordet. Der satt allerede moren og faren.
- Hei jenta mi! Har du sovet godt? spurte moren med sin "moderstemme" som hun kalte det selv.
- Bra, jeg er bare lei av husarrest!! sa hun surt satt seg ved boret og smurte en skive med honning.
- Nei nå får du gi deg, det er din skyld at du har husarrest! sa faren irritert, men rolig.
- Det var da ikke min skyld at du ikke husket nummeret mitt! sa Mel igjen, mens hun drakk opp melken sin.

- Slutt å krangle dere to! Det der er ute av verden snart! Du Melissa har husarrest til onsdag, og din far skal pugge nummeret ditt til han kan det! sa moren bestemt. Mer ble det ikke sakt rundt boret den morgenen før Mel skulle dra.
- Ja da drar jeg, hadet! ropte Mel på vei ut. Rex fulgte henne til døra.
- Sorry kamerat, jeg skal til stallen nå, og du bare skremmer hestene så sorry, du kan ikke bli med. sa Mel og klappet han på hodet. Han stod der og hang med hodet når hun forsvant ut døra. Hun gikk inn i den store heisen til den splitter nye leiligheten de hadde flyttet til. Hun derimot ville heller bodd i den gamle huset dems som lå like ved, men faren hennes synes det var for lite så de flyttet.

Hun gikk gjennom den lange garasjen, for hoveddøren var ikke ferdig ennå. Hun gikk og henta sykkelen. Kastet seg på, og syklet fortere enn fortest ned gaten mot ridesenteret. Det var for det meste bare privathester der som ble eid av privat personer, men det var også fire skole hester der som ble brukt til privat timer fra hestegale jenter som ville lære å ri. Det eneste var at de jentene ikke fikk lov til å være i stallen, men de tre venninnene Kari, Lisa og Melissa var så heldige at de ble plukket ut til å være stalljenter der. Så de var de eneste der som ikke hadde egen hest. Men det betydde ikke at de ikke fikk ridd, nei da, det var nemlig ikke så mange som hadde privattimer der som ikke hadde egen hest. Så derfor fikk de tre venninnene lov til å ri skole hestene og trene dem som om de var dems. Lisa hadde da ingen å ri ennå for hun holdt på å lære seg det nå, hun hadde bare ridd i et år mens de to andre hadde ridd i åtte år. De fire hestene var delt mellom de to jentene. Mel hadde Gibber og Golden mens Kari hadde Hurrican og Froster.

Endelig så hun den store sølvporten der det stod med store bokstaver "VELKOMMER TIL HOLTRAND RIDESENTER" med to hester på hver side.
- Å, det er deilig å være hjemme igjen! sa Mel til seg selv før hun forsatte å sykle nedover bakken mot det røde store senteret! Her så man også paddocken og hun så Gibber fra bakken. Hun låste sykkelen til det store treet i oppkjørselen da Kari kom løpende ut fra den store stall døra.
- Hei, så sen du er i dag! sa hun og betraktet Mel opp og ned. - La meg tenke, hva har du nytt i dag tro. Hmm, ja jeg ser det! Ny ridebukse, har jeg rett? sa hun og pekte på buksa.
- Ja der har du rett, jeg fikk den til bursdagen min, men den var for stor da så jeg måtte bli litt eldre først og nå passer den! Ja jeg er sen fordi jeg hadde en liten krangel med pappsen! sa Mel litt irritert.
- Å ja. Synd, men nå kom deg opp av den sure mina! Gibber og Golden venter! sa hun muntert.
- Takk, det trengte jeg! La oss sale på! sa Mel og de to forsvant inn stall døra. - Hvor er Lisa? spurte Mel mens hun hentet trillebåren hun brukte til å møkke pluss greipa da.
- Hun kunne ikke komme i dag for hun og familien skulle til hytta i påsken, men hun kommer på onsdag.
- Å fader!! Det glemte jeg!! Jeg kan jo ikke ri!! Jeg har husarrest! Finner de ut at jeg har ridd får jeg hele påsken og mer! Sorry jeg kan ikke i dag... sa Mel opprørdt og lei seg.
- Å det var dumt... Men vet du, hva da kan du jo losjere Gibber og Golden, det er jo morsomt det også! sa Kari mens hun åpnet boks døra til Froster han var ute i paddocken så Kari skulle møkke til han kom inn.
- Ja du har rett! Jeg får jo gjort det. For det kan de ikke nekte meg i å gjøre! sa Mel mens hun skrapte opp en møkke kladd fra halmen i Gibber sin boks. Gibber var spranghesten av skolehestene, og det var ikke tilfeldig at Mel hadde fått han, for hun elsket nemlig sprang og hun var god også. Han var vallak, og snill var han. Golden er en snill og glad vallak som i motsetning til Gibber hater sprang, men han gjør det godt i dressur, selv om Mel ikke liker dressur så holder hun på å trene han til det.

Mel var endelig ferdig med å møkke boksen til Gibber og startet på Golden sin. Kari var ferdig allerede med begge boksene, men ventet på vennen. De stod og skravla om alt og alle, først når klokka ble to begynte det å komme folk som eide egne hester. Og Kari ble overumplet av folk som ikke kunne trene, møkke eller stelle hesten sin i dag. Mel bare snudde seg og gikk ut i paddocken. Alle hadde fått vite at hun ikke kunne, selv om hun hadde veldig lyst. Hun hentet Gibber først stelte han før hun begynte å losjere han.
- Flink gutt også galopp! sa Mel og smattet på Gibber, som lystet og gallopterte i ring rundt Mel. - Bra gutten! Flink gutt! Sånn nå gir vi oss for i dag. Sorry gutt, jeg skal ri en lang tur og etter på kan vi trene sprang det lover jeg! sa Mel beroligende til en litt stressa hesten. Han var vant til å få ut all energi på turer og sprang ridning, men dette var mye mindre enn vanlig. Stakkar, tenkte Mel mens hun leide han ut til boksen sin.

- Nei forresten du skal få lov til å være ute du! Det fortjener du! sa hun til hesten, og snudde han så de var på vei mot hestedøra som de kalte den som førte rett til porten til de forskjellige paddockene. Hun slapp han ut på det store beitet. Gibber er nemlig veldig sosial og elske å løpe rundt med andre hester. Hun gikk til paddocken til Golden, han stod og ventet på henne ved porten.
- Kom nå gutten min! sa hun og festet leietauet til grima. Hun leide han inn i boksen hvor hun satt på losjerings tauet og leide han ut på banen som nå også ble brukt av Kari.

- Er du ferdig med Gibber? spurte Kari mens hun oppvarmet på banen.
- Ja jeg synes synd på han det er ikke nok mosjon for han å bare bli losjert! sa hun trist før hun fikk Golden i bevegelse og ga han mer og mer tau.
- Skjønner, men det får holde til onsdag. Da får du det hardt! Han kommer til å være sterk. sa Kari før hun satt Hurrican i trav. Han var flott der han travet og løftet beina ekstra mye opp noe Kari hadde lært han. Kari hadde mye vanskeligere hester enn Mel for hun hadde ridd lengst ett år mer enn Mel og hun var flinkest. Det viste Mel veldig godt! Men hun hadde rett Gibber kom til å være forferdelig han som var sterk etter en dag uten å ha blitt ridd så dette kom til å bli ekstremt! Men hun fikk fort Gibber ut av hodet da Golden begynte å bli vanskelig. - Gi deg da! Kom igjen gjør det du pleier! sa Mel og brukte stemmen for å roe han ned. Etter en stund ga han opp og gjorde som hun sa.
- Der er vi ferdige. Huff han er ikke svett engang! sa Mel oppgitt. Hurrican var på vei til å hoppe når hun sa det, og Kari var for konsentrert med han at hun ikke hørte hva Mel sa, men det gjorde ikke noe. Mel leide også Golden ut igjen. Hun ble stående å betrakte hestene som fremdeles var ute. Hun fniste når hun så at Emil, en liten ponni, ertet Choko; en stor fullblods hingst ved å dra han i dekken. Og hun holdt på å løpe ut på beitet når hun så at Feli og Cester var i tottene på hverandre, men det ga seg etter en liten stund. Hun ble stående til Kari kom ut, hun var svett og det så ut som hun kokte.
- Hva gjør du her ute? spurte hun sliten.
- Nei jeg betrakter hestene! Hakke noe bedre å finne på. svarte Mel og så på kjæresteparet Filly og Laffen de var virkelig kjærester det var søtt å se dem rense pelsen til hverandre og hvordan de alltid sto tett inntil hverandre.
- Å ja jeg skal hente Froster. Etter jeg har ridd han skal jeg ri Choko, Filly og Feli eierne hadde ikke tid i dag til annet enn å møkke. Så det slapp jeg da er det jo bare kose arbeid igjen! sa hun fornøyd før hun gikk og hentet Froster. Så heldig hun er! Tenkte Mel før hun løp etter Kari.
- Jeg tror jeg drar hjem jeg har ingen ting her å gjøre lenger. Hadet! sa Mel og vinket til Kari på vei ut.
- Hadet sees i morgen! ropte hun etter Mel.

Middagen var like kjedlig som frokosten, bare krangling nå mellom Mel og moren! Hun sa at Mel kanskje kunne lufte Rex, men Mel nektet for det var påske og da var det moren tur! For Mel hadde hele sommeren og faren hadde vinter! Mel synes det var nok med sommeren! Da ble moren sur og sa at det var hun som hadde fått faren med på det og det fikk Mel være fornøyd med og hjelpe til.

- Takk for maten! sa Mel surt reiste seg opp og gikk surt inn på rommet. At det gikk an! Hun luftet Rex nok hun! Masse faktisk og det var ikke bare henne som hadde hatt lyst på hund mamma hadde også lyst på! Tenkte Mel irritert hun satt seg ved dataen og begynte å skrive i datadagboka si. Hun synes det var mye smartere å skrive den på dataen der hun kunne ha kode og sånt for å se den eller skrive! Hun leste også en del fra andre dager, det var det hun gjorde når hun hadde dårlige dager! Før hun tok på seg pysjen og la seg tidligt, men det skulle vist ikke bli en så tidlig natt som hun håpet for moren kom inn rett etter at hun hadde lagt seg. Satt seg på sengekanten og strøk henne over pannen.

- Jenta mi vi må prate. sa hun rolig med "morvetalt" stemme.
- Å må vi? svarte Mel trøtt.
- Ja! Jeg det er om ridning og skole... sa hun fremdeles med "morvetalt" stemme.
- Nei!! Jeg vil ikke! Kan du ikke gi deg med det der! søyt Mel tilbake.
- Men det er viktig.. Du skjønner jeg synes at du skal fordufte ridningen litt og....
-Hva!! Glem det!! Nå får du gi deg!! Jeg slutter aldri!! Vet du hvor mye du tar fra meg da!!? Du er gal!! skrek Mel hun hadde allerede fått tårer i øynene.
- Nei jeg mente ikke slutte, men bare fordufte det litt! Du er der hver eneste dag og jeg tenkte på framtida di og..
- Hæ!! Framtiden min? Er du klar over hvor mye tid jeg bruker på skole og lekser jeg får fra firer til sekser på hver prøve vi har!! Det er jo bedre enn noen annen i klassen!! Dems mødre er fornøyde når barna dems får en treer, men du nei du må ha sekser på hver prøve du for at du skal bli fornøyd!! ropte Mel med gråten i halsen.
- Det er ikke sant!! Jeg er veldig fornøyd med deg jeg jenta mi, det kan jeg..
- Så vis det!! Det er nemlig ikke så lett å se når du synes at jeg jobber for lite med skole!
- Ikke avbryt meg!!
- Jo jeg avbryter deg for jeg er lei!! Du vil at jeg skal bli som deg, men det vil ikke jeg!! Jeg vil bli noe helt annet! Jeg vil bli sprang rytter, leve av hest!! Men det har ikke du noe forstårelse for, har du vel!? Hæ? Du tror du vet alt om meg, men det er feil, du vet null og niks!! Kan du bare gå!!?skrek Mel.

Moren reiste seg irritert opp og gikk sint ut av rommet. Mel var ikke den sterkeste, men heller ikke svak. Hun hadde ikke begynt å gråte mens de kranglet, men nå sovnet hun mens tårene silte. Hvorfor må mor prøve å få meg til å bli henne!Den andre sønnen hun har med min stefar som er død nå er jo perfekt hun tror jeg kan bli som han, men han var rar veldig rar han hadde ikke venner ikke noe å gjøre annet enn lekser!
Tenkte hun surt før hun sovna med tårer i øynene......

Kari våknet av lillesøsterens bråk. Hun var bare ni månder og skrek hele tiden. Legene sa hun hadde kolik noe som hun bare trodde hester hadde. Men nei da nå måtte hun bli plaget av det hjemme også. Hun gikk ut på gangen og ned trappen ned mot stua og til kjøkkenet. Lillebroren satt å så på noe barne program på tv mens moren satt på kjøkkenet å prøvde å få noe mat i lille Anelin som hun het. Faren hennes satt å leste dagsavisen ikke spør meg hvordan han klarte å lese i det bråket.
- Ok jeg gir opp, du er antakelig ikke sulten!! sa moren hun hørtes desperat ut.
- Du får heller gå å legge deg igjen jeg kan ta henne en stund jeg! sa faren og la fra seg avisen.
- Ja det er kanskje en god ide. Jeg tror jeg gjør det. Takk kjære! svarte moren glad, men trøtt hun møtte Kari på vei opp på rommet.
- Hei jenta mi! Jeg må gå og legge meg jeg er så trøtt etter denne natten! Skal du i stallen i dag? Det var kanskje et dumt spørsmål! Hehe jeg vet du skal dit! Du trenger ikke svare! sa hun og gikk videre. Kari gikk videre inn på kjøkkenet der faren satt med Anelin på fanget og prøvde å få oppmerksomheten hennes fra moren som forsvant.
- Gud altså hvem var det som glemte å minne meg om hvordan det var å ha barn! sa han sliten.
- Ikke meg pappa, jeg sa det cirka hundre ganger jeg! sa Kari og fniste. Hun tok fram loff og smurte på litt smør også tok hun på skinke.
- Du skal vel i stallen i dag også! Ikke sant? sa han og prøvde å stappe tåteflaska i munnen hennes, men hun presset sprekken sammen og ristet på hodet. - Så sta hun er. Dette kommer til å bli et problem som jeg har en følelse ikke vil gi seg. sa han og himmlet med øynene.
- Ja jeg lurer på hvem hun ligner. hørte dem broren Tomas si fra stuen.
- Å vær stille! Lille gutt!! Lille, fikk du det med deg, lille! ropte Kari tilbake til han.
- Hrmf! Jeg er kanskje mindre enn deg, men hjernen min har allerede vokts større enn din så det så! sa han overlegent.
- Å gå å stapp hodet i forkrybba! sa Kari surt tilbake.
- Slutt å krangle dere to mamma prøver å sove. sa faren som desperat prøvde å få litt mat i den lille sta jenta. - Ja det er greit for meg for jeg forsjvinner nå! sa Kari og gikk opp på badet, skiftet til rideklær og gikk ned trappen. Hun fant fram sykkelen fra boden kastet seg på og sykklet i full fart nedover da hun ble stoppet av et veldig høyt og kjent rop.

- Kari!! Du glemte matpakken!! hørte hun faren rope ut. Hun stønet snudde sykkelen og kom seg opp igjen. I dag ville nok Mel være først i stallen! Hun fikk matpakken og sykklet fort ned til stallen. I dag skulle hun bare ri Hurrican og Froster. Hurrican var en hingst han var ganske sterk og vanskelig til tider. Han likte alt det eneste han hatet var dressur. Han liker nok best terengridning noe som gjenspeiler Kari. Froster er også hingst han er en topp sprang hest, men han er bedre på terengridning.

Hun hoppet av sykkelen og låste den til treet. Til hennes forundring var ikke Mel der. Akkurat da ringte mobben hennes på displayet stod det "Mel Mobb" hun trykket på den grønne knappen og sa - Hallo Mel! Hvor er du?
- Hei jeg kan ikke komme i dag er syk. Kaster opp og greier. Det er vist en smitte som går nå for både mamma og pappa er også syke. sa en tydelig trøtt og sliten Mel-stemme.
- Skjønner, jeg kan trene Golden og Gibber for deg jeg. Har bare mine egne å trene i dag så da får jeg litt mer. En grunn til å slippe å være hjemme! lo Kari i mobil røret.
- Skjønner!! Bare ta dem du tren dem godt for jeg tror jeg ikke kan ri en sterk Gibber når jeg kommer på onsdag!
- Hehe jeg ringer deg når jeg blir bedre. Bare ring hvis det skjer noe! Jeg stoler på deg! sa Mel og la på mens hun fikk et hosteannfall.

Kari satt i gang med arbeidet! Hun møkket alle fire boksene og hentet Hurrican først. Hun salte på han og leide han ut. Hun ville ri litt feltritt med han. Han var flink, men hadde noe problemer her og der, men alt i alt gikk det flott! Hun tenkte på å melde seg på feltritt stevne, men bare hvis Max ga henne lov da. Etter den turen var det Froster sin tur! Hun måtte ta sine hester før andres! Hun hentet han og ridde sprang med han. Så var det Golden hun rei bare en stille tur med han. Så var det Gibber hun hentet han, salte på og rei først tur så var det sprang. Hun satt opp noen små hindre. Hun hadde ridd Gibber bare to ganger før så hun følte seg ikke så trygg ennå. Hun steg på midt på banen. Han var litt urolig, men stod stille. Hun klemte rolig hælene rundt magen til hesten og han gikk rolig ut i skritt rundt banen. Da prøver vi en volte Gibber! tenkte hun og trakk forsiktig i tøylen mens hun brukte skjenklene.

Jada nå har vi det! Det er bra gutten! tenkte hun mens hun fikk han inn på bane linjen igjen. - Greit da prøver vi litt trav! sa hun og smattet litt på han. Han satt seg i bevegelse... Han travet flott! Så var det gallopp... Jada det gikk også! Så første hinder.. Hun snudde han rolig mot det første hinderet, når han så hinderet ble han med en gang sterkere. Han satt i gallop uten at hun ville det!
- Gi deg da!! sa Kari til Gibber hun slet for å holde kontrollen. Plutselig rett ved hinderet bråsnudde han og gikk rett mot det høyeste som var satt opp her. Det var brukt av de mest erfarende rytterne her. Han var ikke til å stoppe han galoperte mot hinderet i en enorm fart! Han var for sterk for henne han hadde ikke blitt ridd på lang tid og hvertfall ikke så hardt. Han bukket gradvis hele tiden til hinderet. Max kom inn.
- Kari!! var det siste hun hørte før hun kjente hesten og henne lette fra bakken. De bokstavelig talt fløy! Kari var en tøff jente som ikke var redd for noe! Hun ble så revet med at hun strakte hendene i været og ropte av glede. Når hesten traff bakken hadde hun vanskligheter med å holde seg på, men hun klarte det!

- Kari hva er det du holder på med!! ropte Max og kom inn på banen, helt hvit i ansiktet.
- Unnskyld, han var litt for sterk for meg. Han har ikke blitt ridd på en halv uke.
- Uff da hva har skjedd med Mel? spurte han.
- Hun har husarrest og får ikke lov til å ri, men hun har lonsjert. svarte Kari før hun ga Gibber lange tøyler.
- Hm det kan ikke vært mye, det er sjeldent jeg ser at Gibber er sånn! Det er du som har de hestene der. sa han veldig betenkt.
- Ja, men til vanlig er han jo rolig det er bare fordi han ikke har blitt ridd. sa Kari før hun stoppet han på midten av banen og steg av.

- Flink gutt her får du en gullerot. Men Mel kommer tilbake på onsdag til da skal jeg trene han. sa Kari og leide Gibber til boksen sin.

- Ja vel. Det er bra. I morgen vil jeg at du skal ri på tur med han ikke alleene! Men galopper litt ute og sånt. Han må kjøres hardt nå! sa Max, han fulgte henne ut til boksen.
- Greit! Skal jeg ri han først eller når? spurte Kari, hun fant fram en strigle børste og begynte å stelle Gibber.
- Nei det er det samme! Men du nå må jeg ta den privat timen Emil og eieren har bedt om. Hadet.
- Hadet! sa Kari tilbake. Hun betraktet Gibber, han skinte. - Bra nå er jeg ferdig! Hadet gutten, jeg kommer tilbake i morgen! sa hun til hesten som snilt dytte borti henne med mulen. - Hehe ja da du skal få en god bit til! Hun gravde i lommene sine og til slutt fant hun en liten gulrot bit til. - Men nå må jeg gå gutten ser deg i morgen! sa hun og gikk ut av stall bygningen, låste opp sykkelen og syklet hjemover!

Hei jeg er hjemme!! ropte Kari når hun kom inn døra hjemme.
– Hei jenta mi! sa moren som kom med babyen på hånda. – Hvordan har du hatt det i dag? spurte moren mens hun vugget den lille søte.
– Det var morsomt! Men nå må jeg gjøre lekser! Si ifra når det er middag! sa hun i forbi farten hun kom seg opp på rommet og satt seg ned med matten. – Æsj!! sa hun surt til seg selv når hun så på matte boka. Det var så utrolig kjedelig å gjøre matte, men det måtte til for å bli veterinær sånn som hun ville. Hun fikk ikke spist middag den dagen. For hun la seg nesten med en gang uten å si natta til noen. Moren skjønte at hun hadde hatt en tøff dag i stallen.

Skulle ikke ferier være morsomme? Jo de skulle vel det, men i dette tilfelle var de ikke det hvertfall ikke for Lisa det tredje stallmedlemmet av stallklubben.

Hun var i Hellas med moren og faren begge foreldrene var advokater og tjente en del. Men Lisa var lei av å alltid måtte dra steder hun ville heller være med stallvennene sine på stallen og ri! Den nye hobbyen hennes kom for et år siden da hun flytta til den lille bygda. Der møtte hun først Kari som presenterte henne for Melissa og de fikk henne dilla på hester. Hun var der hver dag! Men unntatt når det kom ferier og sånt i veien. Av og til var foreldrene hennes ganske kjedelig, det å dra på ferie var en slags unnamanøver for å finne ut hvor kjedelig dem egentlig var. Lisa så ut av vinduet på rommet sitt. Hellas var et fint land, men ikke mer en fint. Hun ville heller tilbake til Norge.

– Lisa frokosten er snart på bordet nå må du komme!! Ropte moren til henne fra den andre siden av korridoren.
– Jeg kommer!! Ropte Lisa tilbake, men det tokk enda fem minutter før hun begynte å gå nedover mot kjøkken rommet der alle gjestene på hotellet fikk servert frokost, lunsj og middag. Av og til også kvelds, dessert var med i middagen.
– Har du sovet godt Lisa? spurte moren uten å se på henne.
– Jada! Jeg er enda litt trøtt, jeg legger meg igjen etter frokosten! sa Lisa surt og grettent.
– Du Lisa, nå må du skjerpe deg litt her. Du må huske at vi er på et formelt hotell, der sover man ikke vekk dagen! sa faren rolig men, bestemt.
– Det er ikke min skyld at vi er her! Det var dere som absolutt skulle hit! Jeg ble ikke spurt engang! sa Lisa surt reiste seg og gikk opp på rommet.

- Hva er det med Lisa, hun er så forandret! sa moren.
– Ja og jeg vet hvorfor! Vi skulle aldri latt henne starte på den ridetingen! Hun burde heller ikke få lov til å være sammen med Melissa og Kari! De har ødelagt det lange arbeidet vårt om å få et disiplinert barn! sa faren bestemt med en liten rynke i pannen.

Lisa løp opp trappene, låste opp døra på rommet sitt og kastet seg på senga. At de ikke forsto! De burde jo forstå! Burde de ikke? Lisa var forvirret hun viste ikke lenger hva som var rett og hva som var galt. Det var rett og slett uvanlig. Men hun likte det på en måte. Det var jo litt deilig å slippe å være så prippen hele tiden, men det var lissom barndommen hennes da det å være prippen. Nei hun viste ikke, og ikke ville hun spekulere mer på det heller! Hun la seg under dyna og håpet at neste dag skulle komme fort.