Jeg sitter her og skriver
og tenker med stor iver
på alt jeg skulle gjort
og tiden går så fort.

Mysteriets mirakler
i min hjerne knaker
jeg må ventilere
mens ordene blir flere.

Ordenes raushet
tvinger meg til taushet
mens lyden i min hjerne
bråker i det fjerne.

Mine fysiske visjoner
materielle ambisjoner
fortrengt fra overflaten
borte fra plakaten.

Mens tastene blir presset
finnes ikke stresset
fingrene de danser
transformerer mine sanser.

Alt jeg skulle gjort
gjelder ikke lenger
å dikte er min have
tiden er min gave.

- Trond Rasmussen